Å finne bærekraftige løsninger på klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Menneskeheten må tilpasse seg konsekvensene av et klima i endring, samtidig som vi må sørge for at tiltakene vi iverksetter ikke skaper nye problemer for fremtidige generasjoner.
Ikke la dagens løsninger bli morgendagens problemer!
29.1 Bærekraftig problemløsning
Vi snakker gjerne om innovasjon når vi skal finne nye løsninger på problemene vi står overfor. Men hvordan kan vi sikre oss at innovasjonen er en bærekraftig måte å løse problemet på?
En enkel problemløsningsmodell ser ut som følger:
- Et problem er identifisert
- Ulike løsninger på problemet legges frem
- En løsning blir valgt, og implementert
Men det er ikke sikkert at vi faktisk har løst problemet!
Ta elbilen som eksempel:
Transport er globalt ansvarlig for om lag 16 prosent av klimagassutslippene, og elektrifisering av bilparken er ett av de viktigste tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen. Norge er verdensledende i elbilsalg, og elbiler slipper ut langt mindre CO₂ når de kjører enn bensinbiler. Men er klimaproblemet løst?
Elbiler er avhengige av store litium-ion-batterier. Litium utvinnes i enorme dagbrudd i Chile og Argentina, der gruvene tapper grunnvann i allerede tørre ørkenområder og ødelegger leveområdene til urfolk (IWGIA, 2023; Mongabay, 2024). Selve gruveprosessen og bearbeidingen av mineralene krever store mengder energi — og slipper dermed ut betydelige mengder klimagasser. Kobolt, et annet nødvendig mineral, utvinnes i store mengder i Kongo under svært kritikkverdige arbeidsforhold, der også barn arbeider i gruvene.
Og hva skjer med batteriene når de er utslitte? Batterigjenvinning er fortsatt i startfasen globalt, og mange batterier havner på søppelfyllinger der de lekker giftige kjemikalier.
Vi har delvis løst ett problem — utslipp fra bilkjøring — men har skapt nye miljø- og rettferdighetsproblemer lenger bak i verdikjeden. Kanskje er ikke det egentlige spørsmålet “Hva slags bil bør jeg kjøre?”, men “Hvordan bør vi organisere transporten i samfunnet vårt?”
En kjent metode for å komme til rotårsaken til problemet er å spørre hvorfor? fem ganger.
29.2 Klimarisiko
Klimarisiko er risikoen for skader eller tap som følge av klimaendringer. Begrepet beskriver usikkerheten som klimaendringene skaper, og hvilken betydning denne usikkerheten kan få for natur, samfunn og økonomi. Klimarisiko deles ofte inn i tre hovedkategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.
Fysisk risiko omfatter direkte konsekvenser av klimaendringer som fører til fysisk skade eller tap, som ekstremvær, flom, tørke og havnivåstigning. Overgangsrisiko er knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn, og inkluderer endringer i politikk, teknologi og markedsforhold som følge av klimatiltak. Ansvarsrisiko handler om erstatningsansvar for klimarelaterte skader.
For å redusere klimarisiko trengs både utslippskutt og tilpasning til endringene som kommer. Håndtering av klimarisiko er en viktig del av samfunnsplanleggingen fremover.
29.3 Tilpasning til klimaendringer
Klimaendringene er allerede i gang, og vi ser konsekvensene i form av hyppigere ekstremvær, stigende havnivå og endrede økosystemer. For å beskytte liv, helse og verdier må samfunnet tilpasse seg disse endringene. Det kan innebære:
- Å bygge fysisk infrastruktur som er robust mot ekstremvær og flom
- Å utvikle varslingsystemer og beredskapsplaner for naturkatastrofer
- Å tilpasse landbruk og matproduksjon til et endret klima
- Å bevare og restaurere naturområder som kan dempe effektene av klimaendringer
29.4 Bærekraftige løsninger
I tillegg til å tilpasse oss å leve med de klimaendringer som skjer, må vi redusere utslippene av klimagasser for å begrense oppvarmingen. Her er det avgjørende å velge løsninger som er bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Noen viktige prinsipper er:
- Å satse på fornybare energikilder med minst mulig innvirkning på biologisk mangfold
- Å utvikle sirkulære systemer for produksjon og forbruk som minimerer avfall
- Å ta vare på naturressurser som skog, jordbruksland og fiskebestander
- Å fremme livsstilsendringer som reduserer klimaavtrykket, som mer plantebasert kosthold og mindre forbruk
Når vi utvikler løsninger på klimautfordringene, må vi ha et langsiktig perspektiv og vurdere konsekvensene for kommende generasjoner. Vi må unngå å låse oss til teknologier og systemer som kan skape nye problemer i fremtiden, som for eksempel:
- Løsninger som krever store mengder begrensede ressurser som sjeldne mineraler
- Teknologier med ukjente miljø- og helseeffekter, som visse typer kjemikalier
- Systemer som skaper store mengder avfall eller forurensning
Det er altså viktig at vi utvikler nye løsninger som er fleksible, som kan skaleres opp i størrelse, og at det er enkelt å tilpasse løsningene til ulike samfunn. Vi må også sørge for at omstillingen til et lavutslippssamfunn er rettferdig og inkluderende, slik at ingen grupper blir uforholdsmessig hardt rammet.
29.5 FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015. Nå er det bare få år igjen til vi skal nå målene. FNs bærekraftsmål er “verdens felles arbeidplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030”.
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål.
Når du har jobbet med Geofag2, så ser du tydelig at bærekraftsmål nummer 7 “Ren energi til alle” og 13 “Stoppe klimaendringene” mer eller mindre er lik kompetansemål i faget. Men for å oppnå det overordnete målet innen 2030, så må alle bærekraftsmålene ses i en sammenheng.
Alle bærekraftsmålene er delt inn i ulike delmål, la oss se på delmålene til bærekraftsmål 13:
 |
Mål 13 Stoppe klimaendringene Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Målet er å begrense den globale temperaturstigningen til godt under 2 grader celsius. |
 |
Delmål 13.1 Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land. |
 |
Delmål 13.2 Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå |
 |
Delmål 13.3 Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette |
 |
Delmål 13.A Gjennomføre forpliktelsene de utviklede landene som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendringer, har påtatt seg, for å nå målet om i fellesskap å skaffe 100 milliarder dollar årlig innen 2020 fra alle kilder for å dekke utviklingslandenes behov for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt ut operasjonalisere Det grønne klimafondet ved at fondet snarest mulig tilføres kapital |
 |
Delmål 13.B Fremme mekanismer for å styrke evnen til effektiv klimarelatert planlegging og forvaltning i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, blant annet med vekt på kvinner, ungdom og lokale og marginaliserte samfunn |