Høsten 2025
Vedlegg: Strålingsbalanse, strålingspådriv og karbonkretsløpet: Nøkkelen til klimaendringer
Kilde: Utdanningsdirektoratet (2025). Strålingsbalanse, strålingspådriv og karbonkretsløpet: Nøkkelen til klimaendringer. Eksamen REA3043 H25.
Strålingsbalansen: Jordens energiregnskap
Strålingsbalansen er enkelt forklart jordens energiregnskap. Tenk på det som balansen mellom «energi inn» og «energi ut». Solen sender kortbølget stråling mot jorden, og jorden sender langbølget stråling ut i verdensrommet. I et stabilt klima er disse i balanse.
Av all solstråling som treffer jorden, reflekteres cirka 30 % direkte tilbake til verdensrommet av skyer, is og lyse overflater. Resten, omtrent 70 %, absorberes av land, hav og atmosfære og varmer opp jorden. Denne varmen sendes senere ut igjen som langbølget varmestråling. Drivhusgasser i atmosfæren absorberer deler av denne utgående varmestrålingen og sender noe av den tilbake mot jorden, noe som bidrar til å holde planeten vår varm nok til at vi kan bo her.
Strålingspådriv: Hva driver temperaturendringer?
Strålingspådriv måler hvordan ulike faktorer påvirker strålingsbalansen. Det måles i watt per kvadratmeter (W/m²). Et positivt strålingspådriv (W/m² > 0) fører til oppvarming av jorden, mens et negativt strålingspådriv (W/m² < 0) fører til nedkjøling.
Flere faktorer skaper strålingspådriv. Drivhusgasser som karbondioksid, metan og vanndamp skaper et positivt pådriv ved å hindre at varmestråling slipper ut i verdensrommet. Aerosoler, som er små partikler i luften, skaper ofte et negativt pådriv ved å reflektere sollys tilbake til verdensrommet før det når jordoverflaten. Endringer i jordoverflaten, som når mørk skog erstattes av lysere jordbruksarealer, kan også påvirke strålingspådrivet. Lysere overflater reflekterer mer sollys og kan dermed bidra til avkjøling.
Menneskeskapte aktiviteter har økt konsentrasjonen av drivhusgasser betydelig siden den industrielle revolusjonen, noe som har skapt et vedvarende positivt strålingspådriv. Dette har forstyrret den naturlige strålingsbalansen og er hovedårsaken til den globale oppvarmingen vi opplever i dag.
Karbonkretsløpet: Naturens karbonbudsjett
Karbon beveger seg konstant mellom fire hovedlagre: atmosfæren (som CO2 og CH4), havet (oppløst CO2), biosfæren (planter og dyr) og litosfæren (bergarter, sedimenter og fossile brensler). Dette kretsløpet har holdt karbonnivåene i atmosfæren relativt stabile over lange tidsperioder.
Naturlige prosesser flytter karbon mellom disse lagrene. Gjennom fotosyntese tar planter opp CO2 fra atmosfæren og omdanner det til biologisk materiale. Når dyr og planter puster (respirasjon), frigjøres noe av dette karbonet tilbake til atmosfæren som CO2. Havet fungerer som et enormt karbonlager ved at CO2 kontinuerlig løses opp i havvann. Over enda lengre tidsskalaer tar bergarter opp CO2 gjennom forvitringsprosesser, hvor kjemiske reaksjoner binder karbon i mineraler. Menneskelige aktiviteter, som forbrenning av fossile brensler, har imidlertid forstyrret denne naturlige balansen og ført til økte nivåer av drivhusgasser i atmosfæren, noe som kan bidra til global oppvarming. Figuren nedenfor illustrerer karbonkretsløpet på jorden.
Sammenhengen: Fra karbonkretsløp til klimaendringer
Det er en direkte sammenheng mellom endringer i karbonkretsløpet og klimaendringene vi observerer. Når mennesker tilfører ekstra CO2 til atmosfæren gjennom forbrenning av fossile brensler og avskoging, forstyrres karbonkretsløpet og konsentrasjonen av drivhusgasser øker. Disse økte drivhusgassene skaper et positivt strålingspådriv som forstyrrer strålingsbalansen – mer energi holdes på jorden enn det som slippes ut.
Tilbakekoblingsmekanismer
Klimasystemet inneholder flere tilbakekoblingsmekanismer som kan enten forsterke eller dempe klimaendringer. Positive tilbakekoblinger forsterker den opprinnelige endringen, mens negative tilbakekoblinger motvirker den.
Et eksempel på positiv tilbakekobling er issmelting. Når is smelter, erstattes den hvite, reflekterende isoverflaten med mørkere land eller hav. Dette fører til at mindre sollys reflekteres og mer absorberes, noe som ytterligere øker oppvarmingen. En annen viktig positiv tilbakekobling er frigjøring av metan fra tundraområder når permafrosten tiner. Metan er en kraftig drivhusgass som forsterker drivhuseffekten og dermed bidrar til ytterligere oppvarming.
Det finnes også negative tilbakekoblinger i systemet. For eksempel kan høyere CO2-nivåer i atmosfæren føre til økt plantevekst i noen områder, noe som kan gi økt opptak av CO2. Slike mekanismer bidrar til å stabilisere klimasystemet.
Forståelsen av disse tre konseptene – strålingsbalanse, strålingspådriv og karbonkretsløpet – er derfor avgjørende for å forstå årsakene til og konsekvensene av de klimaendringene verden står overfor i dag.
Flervalgsoppgaver
Oppgave 1 - strålingsbalansen
Figuren nedenfor illustrerer strålingsbalansen ved jordoverflaten. Den viser at det faktisk er energibalanse.
Hvilken av påstandene nedenfor stemmer overens med det vi ser i figuren?
Det kommer prosentvis like mye energi inn fra solen som det sendes ut fra jordoverflaten.
Det kommer prosentvis like mye energi ned mot jordoverflaten som det som sendes ut fra jordoverflaten.
Figuren er riktig hvis vi ser bort fra drivhuseffekten.
Det kommer prosentvis mindre energi inn til drivhusgassene enn de sender ut.
Oppgave 2 - forbedre klimamodell
En klimaforsker observerer at en klimamodell systematisk gir for høye temperaturer i arktiske områder sammenlignet med paleoklimatiske data fra Holocen.
Hvilken av mekanismene nedenfor er ikke godt nok representert i modellen?
snø- og isalbedo
metanutslipp fra permafrost
utbredelse av boreal skog
aerosoleffekter fra vulkansk aktivitet
Oppgave 3 - nedbør
I værkartet nedenfor er det markert tre steder med tallene 1, 2 og 3.
På hvilket av disse tre stedene er det høyest sannsynlighet for at det er kraftig nedbør akkurat på dette tidspunktet?
Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 1.
Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 2.
Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 3.
Det er like stor sannsynlighet for kraftig nedbør alle disse tre stedene.
Oppgave 4 - tetthet i havet
Figuren nedenfor viser overflatetettheten i verdenshavene.
Kryss av for om påstandene nedenfor er sanne eller usanne.
| Sann | Usann | |
|---|---|---|
| Vi finner det tyngste overflatevannet i Indiahavet. | ||
| Hovedårsaken til at overflatevannet i Middelhavet har høy tetthet, er høy fordampning. | ||
| Vi finner de høyeste verdiene for tetthet i kystnære områder. | ||
| Vi finner de laveste verdiene for havoverflatens tetthet i tropiske områder. |
Oppgave 5 – forskning på forhistorisk klima
Bildet nedenfor viser et utsnitt av en trestamme med årringer. Årringene er merket med bokstavene A–K, som representerer hvert sitt år. Nederst i bildet ligger det en linjal med centimetermål.
Dersom denne tresorten vokser best ved høye temperaturer, hvilket år var mest sannsynlig det kaldeste?
År A
År B
År C
År E
År H
År I
År K
Dersom denne tresorten vokser best når det er mye nedbør, hvilket år var mest sannsynlig det våteste?
År A
År B
År C
År E
År H
År I
År K
Oppgave 6 - corioliseffekten
På verdenskartet nedenfor er det tegnet inn fem sirkler.
Trykk på sirkelen der corioliseffekten er sterkest.
Oppgave 7 - dyphavsstrømmer
Hva er den primære drivkraften bak dyphavsstrømmer i verdenshavene?
vindmønstre på havoverflaten
jordens rotasjon (corioliseffekten)
forskjeller i vannets tetthet på grunn av temperatur og salinitet
tidevannskrefter fra månen og solen
Oppgave 8 - fjordvann
I figuren nedenfor ser du en skjematisk framstilling av hvordan havvann fordeler seg i fjorder. I høyre side av bildet ser du en elv som renner ut i fjorden, og at vannet som kommer fra elven, legger seg over de andre lagene med vann.
Hva er den viktigste grunnen til at vannet som kommer ut i fjorden fra elven, legger seg øverst?
Vannet fra elven er kaldere enn kystvannet.
Vannet fra elven er varmere enn kystvannet.
Vannet fra elven har lavere salinitet enn kystvannet.
Vannet fra elven har høyere salinitet enn kystvannet.
Oppgave 9 - klimadiagram
Se på kartet over Sør-Amerika nedenfor. Den svarte, heltrukne linjen markerer ekvator. Den stiplede linjen markerer 45 grader sørlig breddegrad.
De to klimadiagrammene nedenfor viser temperatur (venstre akse og rød graf) og nedbør (høyre akse og blå søyler) i løpet av et år. Førsteaksen viser måned, der 01 betyr januar, 02 betyr februar, 03 betyr mars, og så videre. Andreaksen i rødt på venstre side viser temperatur i grader celsius, mens andreaksen i blått på høyre side viser nedbør i mm.
Hvilket av klimadiagrammene viser klimaet som er markert med rød stjerne i kartet?
klimadiagram A
klimadiagram B
Oppgave 10 - eksentrisitet
Jordbanens eksentrisitet er en av de tre Milanković-syklusene.
Figuren nedenfor viser hvordan jordbanens eksentrisitet har variert over perioden fra 1,0 til 2,0 millioner år siden.
Det er flere faktorer som avgjør om vi får istider på jorden, men i denne oppgaven skal du bare ta hensyn til eksentrisiteten.
I hvilken av periodene nedenfor er det størst sannsynlighet for at det var istid på jorden?
for 1,07 millioner år siden
for 1,61 millioner år siden
for 1,68 millioner år siden
for 1,95 millioner år siden
Oppgave 11 - havnivå
Hvis innlandsisen på Grønland smelter, vil dette påvirke havnivået ulikt avhengig av hvor du er på kloden.
Hvilken av påstandene om havnivået er riktig?
Havområdene i det sentrale Stillehavet og Atlanterhavet vil stige mest fordi der har vannet høyest salinitet.
Havområdene rundt Grønland vil stige mest, siden det er dit smeltevannet vil renne.
Havområdene rundt Grønland vil stige minst på grunn av redusert gravitasjon fra innlandsisen.
Havområdene rundt ekvator vil stige mest fordi der er corioliseffekten minst, noe som fører til en opphopning av vann i disse områdene.
Oppgave 12 - inversjon
Hvilket alternativ beskriver en inversjon i et fjellområde i desember?
Temperaturen i dalbunnen er +3 °C. Temperaturen 200 meter høyere enn dalbunnen er –12 °C.
Temperaturen i dalbunnen og temperaturen 200 meter høyere enn dalbunnen er begge +3 °C.
Temperaturen i dalbunnen er –12 °C. Temperaturen 200 meter høyere enn dalbunnen er +3 °C.
Temperaturen i dalbunnen og temperaturen 200 meter høyere enn dalbunnen er begge –12 °C.
Oppgave 13 - referanseperioder
I figurene nedenfor kan du se to ulike scenarioer for hvor mye varmere det vil bli 2 meter over bakken i 2050.
Begge figurene bruker samme modell (CMIP5), og begge regner med RCP4,5. Forskjellen på figurene er at de har ulik referanseperiode. Figur A har 1920–1940 som referanseperiode, mens figur B har 2010–2024 som referanseperiode. De to figurene har ulike svar på hvor stor temperaturanomalien i 2050 vil bli.
Skalaen er oppgitt i °C.
Hva forteller figurene oss om forskjellen på disse to referanseperiodene?
1920–1940 var en varmere periode enn 2010–2024.
Begge referanseperiodene var like varme.
1920–1940 var en kaldere periode enn 2010–2024.
Oppgave 14 - trykksystem
Bildene nedenfor viser to trykksystemer. Trykksystem 1 er et trykksystem på den sørlige halvkule. Trykksystem 2 er et trykksystem på den nordlige halvkule. Det hvite er skyer, det blå er hav. Grønne områder er land.
Hva slags trykksystem viser bildene?
Trykksystem 1 er et lavtrykk, mens trykksystem 2 er et høytrykk.
Trykksystem 1 er et høytrykk, mens trykksystem 2 er et lavtrykk.
Begge trykksystemene er høytrykk.
Begge trykksystemene er lavtrykk.
Oppgave 15 - varme lagret i atmosfære og hav
Hvorfor inneholder havene mye mer varmeenergi enn atmosfæren?
Vann har høyere varmekapasitet enn luft.
Vann har større massetetthet enn luft.
Den totale massen av havvann er større enn den totale massen av luft.
Alle de tre andre alternativene er riktige.
Oppgave 16 - skyer i klimamodeller
Hvordan kan usikkerheten knyttet til skyenes påvirkning på klimasystemet komplisere klimamodeller?
Skyene er så små at de har minimal innflytelse på globale klimamodeller.
Skyer kan fungere som både positive og negative tilbakekoblinger, avhengig av høyde og type.
Skyer forhindrer all vanndamp i å bidra til drivhuseffekten.
Usikkerheten er kraftig redusert, fordi klimaforskerne har løst problemet med skyenes påvirkning.
Oppgave 17 - alpin og arktisk permafrost
Alpin permafrost finnes i høytliggende fjellområder rundt om på kloden. Eksempler på slike fjellområder er Himalaya, Alaska, Alpene og Jotunheimen.
Arktisk permafrost dekker store geografiske områder. Eksempler på dette er Sibir, nordlige deler av Canada og Finnmark.
Permafrost som tiner på grunn av global oppvarming, får ulike konsekvenser, der noen er mer alvorlige enn andre.
Hvilken av konsekvensene nedenfor utgjør den minste trusselen for mennesker og infrastruktur i framtiden?
store mengder utslipp av metan fra alpin permafrost som tiner
skred i løsmasser når arktisk permafrost tiner
isskred fra ustabile isbreer i områder med alpin permafrost
Oppgave 18 - lufttemperatur og overflatetemperatur i havet
Hvilken av påstandene nedenfor beskriver hvordan økt havtemperatur kan påvirke globale vindmønstre?
Økt havtemperatur kan redusere dannelsen av tropiske sykloner, siden varmere hav reduserer kontrasten mellom luftmasser.
Økt havtemperatur kan svekke jetstrømmene, fordi temperaturforskjellen mellom polare og tropiske områder reduseres.
Økt havtemperatur kan føre til mer stabile værmønstre, siden oppvarming av havet demper atmosfærisk konveksjon.
Økt havtemperatur kan redusere styrken til passatvindene, fordi oppvarmingen forårsaker mindre fordampning over tropiske havområder.
Oppgave 19 - geostrofi og friksjon
Geostrofisk vind er den vinden som oppstår i balanse mellom trykkgradientkraften og corioliskraften. Jo nærmere bakken vi befinner oss, jo mer vil friksjonen påvirke vinden. Den geostrofiske vinden følger isobarene, som vist i figuren nedenfor.
Hvilken påstand om påvirkningen friksjonen har på vindretning og vindstyrke, er riktig?
Friksjonen vil redusere vindstyrken (vindhastigheten), men har ingen påvirkning på vindretningen. Vinden vil følge isobarene, med lavere trykk på venstre side og høyere trykk på høyre side av vindretningen.
Friksjonen vil redusere vindstyrken (vindhastigheten), noe som fører til at corioliskraften blir svakere, og da blir vindretningen på skrå over isobarene, skrånende inn mot lavere trykk.
Friksjonen vil ikke påvirke vindstyrken (vindhastigheten), da denne er styrt av trykkforskjellene, og verdiene på lufttrykket vil ikke påvirkes av at det er friksjon mellom luft og jordoverflate.
Oppgave 20 - svekkelse av AMOC
Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Golfstrømmen eller Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet. Den termohaline sirkulasjonen gir opphav til omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet, kjent som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) på engelsk.
AMOC er et viktig system av havstrømmer i Atlanterhavet. Dette systemet fungerer som en gigantisk varmepumpe: Varmt overflatevann strømmer nordover, blir avkjølt, synker ned i dypet og strømmer så sørover igjen. Denne sirkulasjonen er helt avgjørende for klimaet vårt, spesielt i Nord-Europa.
Hvilken av årsakene nedenfor kan føre til at AMOC svekkes?
Tilførsel av smeltevann i polare områder fører til mindre stratifisering i overflatelaget, noe som bidrar til vertikal blanding og dypvannsdannelse.
Havvannets salinitet i polare områder øker som en konsekvens av global oppvarming.
Redusert trykkgradient mellom polare og tropiske breddegrader gir svakere vindsystemer, som kan svekke AMOC ved å redusere nordlig transport av varmt vann.
Økt overflatetemperatur i Nord-Atlanteren fører til tettere vannmasser, som dermed synker mindre og svekker AMOC.
Skriveoppgaver
Oppgave 21 - strålingsbalansen og karbonkretsløpet
Denne oppgaven er knyttet til vedlegget i starten av eksamenssettet.
Oppgaven består av en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave.
Kortsvarsoppgave
Figuren ovenfor illustrerer strålingsbalansen i en stabil tilstand. Ta utgangspunkt i denne figuren og gjør rede for hvilke prosesser i strålingsbalansen som endres under global oppvarming.
Langsvarsoppgave
Figuren nedenfor viser ulike prosesser som inngår i karbonkretsløpet.
Ta utgangspunkt i prosessene vist i figuren ovenfor.
Vurder hvilke hurtige endringer i karbonkretsløpet som kan føre til langvarige klimaendringer.
Oppgave 22 - permafrost
Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver.
Kortsvarsoppgave – konsekvenser av tining av permafrost
I deler av de arktiske områdene tiner permafrosten som en konsekvens av global oppvarming. I figur 1 nedenfor ser man hvilke områder som har permafrost i dag (blå og grønn farge), og hvilke områder som kan beholde permafrosten fram mot 2060 (grønn farge).
Figur 2 nedenfor er et forstørret utsnitt av figur 1 og viser et område nord i Russland. På figuren er det tegnet på fire ulike bosetninger, merket med kryss og bokstavene A–D. Disse bosetningene eksisterer kanskje ikke i virkeligheten, men de er plassert der av hensyn til denne oppgaven.
A = bosetning på kysten i blått område
B = bosetning på kysten i grønt område
C = bosetning i innlandet i blått område
D = bosetning i innlandet i grønt område
Vurder hver av de fire påstandene nedenfor, og avgjør om den er sann, usann eller umulig å avgjøre ut fra de tilgjengelige opplysningene.
Begrunn alle vurderingene med geofaglig argumentasjon.
De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i B.
De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i C.
Det er like stor fare for naturfarer i C og D de neste 30 årene.
Sjøisutbredelsen i Arktis har ingen betydning for hyppigheten av naturfarer i A.
Når vi snakker om naturfarer i denne oppgaven, er det naturfarer knyttet til havet, atmosfæren og kryosfæren, altså naturfarer som er aktuelle i geofag 2.
Oppgave 23 - sirkulasjon i atmosfære og hav
Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver.
Kortsvarsoppgave - havstrømmene i Sørishavet
Figur 1 nedenfor viser overflatestrømmene i Sørishavet. Nærmest Antarktis finner vi Den antarktiske kyststrømmen (på figuren er den kalt «East Wind Drift»), og litt lenger nord ligger strømmen som kalles enten Sørishavsstrømmen eller Den antarktiske sirkumpolare strøm (på figuren er den kalt «Antartic Circumpolar Current (West Wind drift)»).
Gjør rede for hvordan den globale atmosfæriske sirkulasjonen påvirker overflatestrømmene i Sørishavet.
Kortsvarsoppgave - primærproduksjon
Primærproduksjon i havet er prosessen der marine planktonalger og andre fotosyntetiske organismer omdanner sollys og næringsstoffer som nitrogen og fosfor til organisk materiale gjennom fotosyntese.
Figur 2 nedenfor viser klorofyllet i verdenshavene i januar 2023, med skala nede til høyre. Mye klorofyll viser at det er høy primærproduksjon, lite klorofyll viser at det er liten primærproduksjon. Studer området i Sørishavet som er merket med en rød oval.
Gjør rede for hvorfor det er så mye primærproduksjon i Sørishavet på ca. 60° S.
Husk at besvarelsen skal vise din geofaglige kompetanse.
Våren 2025
Vedlegg: Vil AMOC kunne kollapse?
Kilde: Utdanningsdirektoratet (2024). Vil AMOC kunne kollapse? Eksamen REA3043 V25
Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Golfstrømmen eller Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanteren, og som videre gir opphav til omveltning i Atlanterhavet, kjent som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) på engelsk (Barthel, 2024).
Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) er et viktig system av havstrømmer i Atlanterhavet. Dette systemet fungerer som en gigantisk varmepumpe: Varmt overflatevann strømmer nordover, blir avkjølt, synker ned i dypet, og strømmer så sørover igjen. Denne sirkulasjonen er helt avgjørende for klimaet vårt, spesielt i Nord-Europa.
En rekke forskere har brukt klimamodeller for å undersøke hvordan AMOC vil endre seg med en dobling av \(CO_2\) i atmosfæren, og hvor den globale oppvarmingen fører til at innlandsisen på Grønland smelter. Modellen har blant annet gitt resultatet vi ser i figuren nedenfor.
I dag er forskere uenige om hvor sårbar AMOC er for klimaendringer. La oss se på argumentene fra begge sider:
De bekymrede forskerne peker på at global oppvarming kan forstyrre dette systemet på to måter: For det første gjør varmere hav at vannet blir lettere og dermed vanskeligere synker ned. For det andre fører smelting av is på Grønland til mer ferskvann i havet. Siden ferskvann er lettere enn saltvann, kan dette hindre dypvannsdannelsen som driver sirkulasjonen. Noen forskere frykter at hvis vi når et bestemt punkt, et vippepunkt, kan hele systemet kollapse relativt raskt. En nederlandsk studie viser at hvis dette skjer, kan temperaturen i Bergen falle med opptil 30 grader (van Westen et al., 2024).
På den andre siden mener flere norske forskere at frykten er overdrevet. De peker på to hovedgrunner: For det første drives Golfstrømmen hovedsakelig av vind og jordens rotasjon - krefter som vil fortsette uansett. For det andre viser de til at studiene som varsler om kollaps, bruker urealistiske mengder ferskvann i sine modeller (Kjørstad, 2024).
Det forskerne er enige om, er at AMOC sannsynligvis vil svekkes med omkring 30 prosent innen år 2100 hvis vi fortsetter med høye \(CO_2\)-utslipp. Forskerne er altså uenige om hvor dramatisk situasjonen er, men de er enige om at klimaendringene påvirker havsirkulasjonen og at dette er noe vi må ta på alvor.
Kilder
Asbjørnsen, H. (2023, 5. september). Golfstrømmen vil ikke kollapse, men situasjonen er likevel alvorlig. https://www.forskersonen.no/global-oppvarming-golfstrommen-klima/golfstrommen-vil-ikke-kollapse-men-situasjonen-er-likevel-alvorlig/2245424
Barthel, K. (2024, 26. november). Golfstrømmen. I Store norske leksikon. https://snl.no/Golfstr%C3%B8mmen
Kjørstad, E. (2024, 24. februar). Kollaps i havstrøm gir kuldesjokk i Norge, viser modell. Men hvor realistiske er slike studier? https://www.forskning.no/golfstrommen-havforskning-klima/kollaps-i-havstrom-gir-kuldesjokk-i-norge-viser-modell-men-hvor-realistiske-er-slike-studier/2325324
Liu, W., Xie, S.-P., Liu, Z. & Zhu, J. (2017). Overlooked possibility of a collapsed Atlantic Meridional Overturning Circulation in warming climate. Science Advances, 3(1), e1601666. https://doi.org/10.1126/sciadv.1601666
van Westen, R. M., Kliphuis, M. & Dijkstra, H. A. (2024). Physics-based early warning signal shows that AMOC is on tipping course. Science Advances, 10(6), eadk1189. https://doi.org/10.1126/sciadv.adk1189
Flervalgsoppgaver
Oppgave 1 – havstrømmer og vær i Norge
Hva vil skje med været langs vestkysten av Norge dersom Den nordatlantiske strømmen stopper opp eller svekkes kraftig på grunn av global oppvarming?
Marker rett alternativ.
Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mindre nedbør.
Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mer nedbør.
Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mindre nedbør.
Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mer nedbør.
Oppgave 2 – AMOC
Hvorfor kan global oppvarming føre til at AMOC (omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet) kollapser?
Marker det alternativet som forklarer det best.
Global oppvarming vil føre til økt fordamping og dermed økt salinitet i havvannet. Dermed vil alt vannet få like høy densitet, og sirkulasjonen vil kollapse.
Global oppvarming vil føre til at innlandsisen på Grønland smelter. Dermed tilføres det mye kaldt ferskvann i havet, noe som kan få sirkulasjonen til å kollapse.
Global oppvarming vil føre til økt nedbør i form av regn i de nordlige delene av Atlanterhavet. Dermed kan det ikke dannes sjøis, og dette vil føre til at det ikke skjer noen dypvannsdannelse.
Oppgave 3 – marine hetebølger
Marine hetebølger er perioder der havoverflatetemperaturen er høyere enn vanlig.
Nedenfor er det fire påstander om marine hetebølger.
Mye solinnstråling og redusert skydekke kan være årsaker til marine hetebølger.
Svak vind, lite bølger og svake havstrømmer kan gi sterk stratifisering i havet. Dette er gunstige forhold for dannelse av marine hetebølger.
I perioder med La Niña-forhold oppstår det ofte marine hetebølger.
Marine hetebølger kan føre til svakere tropiske orkaner.
Hvilke påstander om marine hetebølger stemmer? Velg riktig alternativ.
påstand 2 og 3
påstand 1 og 3
påstand 1 og 2
påstand 2 og 4
Oppgave 4 – strålingspådriv
Figuren nedenfor viser ulike årsaker til endring i strålingspådriv.
Hvordan påvirkes klimaet på jorden om vi øker innholdet av ozon i 20–30 km høyde over bakken?
Den globale temperaturen vil synke mye.
Den globale temperaturen vil ikke påvirkes i noen særlig grad.
Den globale temperaturen vil synke mye.
Oppgave 5 – albedo
Marker om påstandene i tabellen nedenfor er rette eller gale.
| Rett | Galt | |
|---|---|---|
| Lavere global albedo fører til økt absorpsjon av solenergi på jorden. | ||
| Når permafrost tiner, vil albedoen alltid bli lavere fordi mer sollys blir absorbert og overflaten blir varmet opp. | ||
| Det er mulig å bruke satellitter til å måle albedo. |
Oppgave 6 – energi fra sola
Figuren nedenfor viser mottatt solenergi på ulike breddegrader gjennom et år. Hver av grafene tilsvarer energi mottatt på en bestemt breddegrad.
Ta utgangspunkt i figuren ovenfor og huk av slik at du kobler sammen de riktige breddegradene og grafene i tabellen nedenfor.
| Grønne grafer med streker | Oransje graf med trekanter | Svart graf med rundinger | |
|---|---|---|---|
| Innstråling ved ekvator | |||
| Innstråling på sørlig halvkule | |||
| Innstråling på nordlig halvkule |
Oppgave 7 – farevarsel for Finnmark
Nedenfor er et analysekart fra Meteorologisk institutt (MET). Vi skal se nærmere på Finnmark innenfor den svarte ringen i figuren. Analysekartet er fra tirsdag klokken 06.00.
Tirsdag klokken 06.00 ble det sendt ut et farevarsel for de kommende timene. Nedenfor er det vist tre ulike farevarsler. Du skal vurdere hvilket farevarsel som ble sendt ut denne dagen.
Er det bilde 1, 2 eller 3 som viser farevarselet som ble sendt ut tirsdag klokken 06.00?
Oppgave 8 – lufttrykk
Nedenfor ser du en animasjon som viser trykkfelt over store deler av Stillehavet. Fargene viser lufttrykket ved havnivå.
Et par sekunder ut i animasjonen markeres ekvatorsonen med svart, og et trykksenter markeres med hvitt.
Oppgaven inneholder en video som ikke er mulig å kopiere over hit.
Marker den riktige påstanden.
Det ekvatorielle lavtrykksbeltet ligger litt nord for ekvator. Dette forteller oss at det er sommer på den nordlige halvkule.
Det er høytrykk rundt ekvator. Det betyr at det er sommer på den nordlige halvkule.
Sirkulasjonen rundt trykksenteret som er markert med hvitt, går med klokken. Det må derfor være et høytrykkssenter.
Blåfargen er tydelig i Sørishavet. Det betyr at blåfarge er høytrykk.
Oppgave 9 – isotopforhold i sedimentkjerne
En forsker studerer isotopforholdet mellom 18O og 16O i kalkskall fra foraminiferer i en sedimentkjerne.
Hvilken slutning kan forskeren trekke hvis andelen 18O øker i forhold til 16O oppover i kjernen?
Havtemperaturen har sunket.
Havtemperaturen har steget.
Havnivået har steget.
Saltholdigheten i havet har økt.
Oppgave 10 – den lille istiden
Den lille istiden var en kald periode i Europa som varte fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet. Nedenfor ser du seks påstander om hvilke faktorer som var avgjørende for den lille istiden.
Vulkanutbrudd: Det var flere kraftige vulkanutbrudd som førte til mange aerosoler i atmosfæren.
Solflekker: Av ukjente årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden.
Den nordatlantiske oscillasjon (NAO): En langvarig periode med negativ NAO-indeks ga kalde forhold i Europa.
Platetektonikk: Kontinentenes plassering lå til rette for en kaldere periode.
La Niña: Det var flere år på rad med La Niña.
Astronomiske variasjoner: De tre Milankovič-syklusene førte til en kald periode.
Hvilke påstander er de mest sannsynlige årsakene til den lille istiden?
påstand 4, 5 og 6
påstand 1, 5 og 6
påstand 1, 2 og 3
påstand 3, 4 og 6
Oppgave 11 – polare lavtrykk
Nedenfor er det fire påstander om hvorfor det er vanskelig å varsle polare lavtrykk, og du skal avgjøre hvilke som er sanne.
1. Polare lavtrykk er vanskelige å varsle siden de raskt blir sterke.
2. Det er vanskelig å varsle polare lavtrykk siden de som regel dannes i områder der det er få folk og få målestasjoner.
3. Siden de polare lavtrykkene dannes langt inne på sjøisen, er de vanskelige å registrere.
4. Polare lavtrykk er så små at de ikke vises på satellittbilder, og dette gjør at de er vanskelige å varsle.
Marker rett alternativ.
Påstand 1 og 2 er sanne.
Påstand 2 og 3 er sanne.
Påstand 3 og 4 er sanne.
Påstand 4 og 1 er sanne.
Påstand 2 og 4 er sanne.
Påstand 3 og 1 er sanne.
Oppgave 12 – sjøisutbredelse
Figurene nedenfor viser sjøisutbredelse (i millioner kvadratkilometer) gjennom året ved polene på nordlig og sørlig halvkule i perioden fra 1980 til oktober 2024. Ulike farger tilsvarer sjøisutbredelse i ulike tiår.
I denne oppgaven skal du avgjøre om påstandene om sjøisutbredelse i tabellen under figurene er sanne eller usanne. Noen av påstandene er knyttet til figurene nedenfor.
Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne.
| Sann | Usann | |
|---|---|---|
| Figuren til høyre viser sjøisutbredelse på den nordlige halvkulen. | ||
| Den årlige variasjonen i sjøisutbredelse (i millioner km2) er like stor på begge figurene. | ||
| Figuren til venstre viser større årstidsvariasjon i sjøisutbredelse enn figuren til høyre. | ||
| Endringer i sjøisutbredelse påvirker i liten grad lufttemperaturen. | ||
| Ifølge figuren til venstre har sjøisutbredelsen vært lavere i september måned i perioden 2010 til 2024 enn i perioden 1980 til 2000. |
Oppgave 13 – værkart og vindstyrke
Dette værkartet fra yr.no viser værsituasjonen i Nord-Atlanteren. Tre steder er merket av med bokstavene X (Island), Y (Nord-Irland) og Z (vest i Norge). 
På hvilket av disse stedene er vinden sterkest?
Vinden er sterkest ved bokstaven X på Island.
Vinden er sterkest ved bokstaven Y i Nord-Irland.
Vinden er sterkest ved bokstaven Z vest i Norge.
Vinden er like sterk alle disse tre stedene.
Oppgave 14 – salinitet
Kartet nedenfor viser den gjennomsnittlige saliniteten i havene.
Her er fire påstander om kartet ovenfor. Du skal avgjøre om de er sanne eller usanne.
1) Det er mest salt i havvannet der mange elver munner ut.
2) Det er mer salt i havvannet der fordampingen er høyere enn nedbørsmengden.
3) Det er mer salt i havvannet i de områdene som har mye nedbør.
4) Det er mer salt i kaldt havvann enn i varmt.
Marker rett alternativ.
Påstand 1 og 2 er sanne, 3 og 4 er usanne.
Påstand 1 og 3 er sanne, 2 og 4 er usanne.
Påstand 2 er sann, de andre er usanne.
Påstand 3 er sann, de andre er usanne.
Påstand 4 er sann, de andre er usanne.
Alle påstandene er sanne.
Påstand 1, 3 og 4 er sanne, 2 er usann.
Alle påstandene er usanne.
Oppgave 15 – klimagasser
Hvorfor fører en økt mengde klimagasser i atmosfæren til at den globale temperaturen øker?
fordi klimagassene stopper solinnstrålingen
fordi klimagassene reduserer albedoen på jordoverflaten
fordi klimagassene øker den langbølgede utstrålingen fra jorden
fordi klimagassene absorberer den utgående langbølgede strålingen fra jorden
Oppgave 16 – temperaturforhold i atmosfæren
Temperaturen i troposfæren er høyest ved bakkenivå under normale forhold. Den viktigste årsaken til dette er at …
… solinnstrålingen varmer opp nedre del av troposfæren direkte
… utstrålingen fra jorden varmer opp nedre del av troposfæren
… varmeledning fra jordoverflaten varmer opp nedre del av troposfæren
… ozon ved bakkenivå absorberer utstråling fra jorden
Oppgave 17 – været i stratosfæren
Hva er en mulig forklaring på at det ikke dannes skyer og nedbør i stratosfæren?
Mengden vanndamp er tilstrekkelig, men temperaturen stiger med høyden.
Denne delen av atmosfæren regnes som ustabil.
Temperaturen stiger med høyden, og denne delen av atmosfæren regnes som ustabil.
Temperaturen faller med høyden, men mengden av vanndamp er ekstremt liten.
Oppgave 18 – tropiske orkaner og dødelighet
Hvilken av faktorene nedenfor forårsaker størst tap av menneskeliv i en tropisk orkan?
hagl
vind
lyn
stormflo
Oppgave 19 – permafrost
Ulike faktorer spiller en viktig rolle i å opprettholde permafrosten i et område.
Velg den faktoren du mener har størst betydning.
et høyt innhold av vann i bakken som fryser til is om vinteren, fordi is øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren
et tynt torvdekke isolerer lite og øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren
et tykt snødekke tidlig på vinteren reduserer varmeledningen mellom bakken og atmosfæren
liten mengde solinnstråling kombinert med tørre forhold i bakken om sommeren
Oppgave 20 – sirkulasjon i Nord-Atlanteren
Les påstandene nedenfor om AMOC og sirkulasjonen i Nord-Atlanteren.
Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne.
| Sant | Usant | |
|---|---|---|
| Golfstrømmen går hele veien fra Karibia og inn i Norskehavet. | ||
| AMOC er overflatestrømmer drevet av vind. | ||
| Golfstrømsystemet er et vertikalt sirkulasjonssystem i havet. | ||
| De subtropiske gyrene drives av både storstilte vindsystemer og gravitasjonskrefter i havet. | ||
| AMOC kan stoppe opp uten at den subtropiske gyren stopper opp. |
Skriveoppgaver
Oppgave 21 – skyer, klima og fronter
a) Skytyper koblet til ulike fronter
Nedenfor ser du to bilder av ulike skyer. I denne oppgaven skal du koble disse skytypene med ulike fronter.
Ett av bildene viser skyer du ser når en kaldfront er på vei mot deg.
Ett av bildene viser skyer du ser når en varmfront er på vei mot deg.
Kortsvarsoppgave: Gjør rede for hvordan de to ulike skytypene på bildene ovenfor kan knyttes til henholdsvis en varmfront og en kaldfront.
b) Varme skyer reflekterer stråling bedre og lever lenger enn kalde skyer
Når atmosfæren varmes opp, vil en del av skyene gå fra å være kalde skyer til å bli varme skyer. Kalde skyer er bygget opp av iskrystaller eller en blanding av iskrystaller og skydråper, mens varme skyer består av bare skydråper.
Figurene nedenfor er hentet fra modelldata. Figur a viser hvordan fordelingen mellom varme og kalde skyer er i dag, og figur b viser hvordan man antar at denne fordelingen vil endre seg med en global oppvarming på 4 ºC.
I figur a betyr eksempelvis 0.6 at 60 % av skyene i området er varme skyer og 40 % kalde skyer, mens 0.2 betyr at 20 % av skyene er varme skyer og 80 % kalde skyer.
Skalaen i figur b viser en endring i fordelingen mellom varme og kalde skyer i forhold til figur a. +0.2 i figur b betyr at andelen varme skyer har økt med 20 prosentpoeng.
Et eksempel: Hvis figur a viser 0.1 (altså 10 % varme skyer) i dag, og figur b viser +0.2, betyr det at det blir en andel på 30 % (0.1 + 0.2 = 0.3) varme skyer i framtiden.
Kartene er merket med bokstavene P og A. Dette er for å gjøre det lettere å finne Peru og Australia.
Kilde til figurene ovenfor: Mülmenstädt, J., Salzmann, M., Kay, J. E., Zelinka, M. D., Ma, P.-L., Nam, C., … Quaas, J. (2021). An underestimated negative cloud feedback from cloud lifetime changes. Nature Climate Change, 11(6), 508–513. https://doi.org/10.1038/s41558-021-01038-1
Påstander:
Ved 4 ºC oppvarming vil andelen varme skyer øke i atmosfæren.
Ved 4 ºC oppvarming vil det være mer kalde skyer utenfor vestkysten av Peru enn på sørkysten av Australia. (Peru er markert med P og Australia med A i kartene.)
Siden varme skyer reflekterer stråling bedre, vil de varme skyene utgjøre et positivt strålingspådriv i klimasystemet.
Siden kalde skyer reflekterer mindre, vil en økt andel kalde skyer utgjøre et positivt strålingspådriv i klimasystemet.
Siden de varme skyene lever lenger enn de kalde skyene, forsterkes det totale strålingspådrivet fra skyene.
Kortsvarsoppgave: Vurder hver av de fem påstandene ovenfor og avgjør om den er sann eller usann. Begrunn svarene dine.
Oppgave 22 – paleoklima, AMOC og modeller
a) Klimaforskere modellerer ulike tilstander av AMOC
Forskere har identifisert fire forskjellige stabile tilstander for AMOC:
1. Avslått: ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren
2. Svak: konveksjon hovedsakelig sør for 55° N
3. Dagens: dypvannsdannelse i Labradorhavet, Grønlandshavet og Norskehavet
4. Sterk: konveksjon som strekker seg inn i Arktis
Figur 1 nedenfor presenterer to figursett som viser modellerte data for de fire tilstandene.
a, b, c og d viser maksimal isutbredelse (grå linje) og i tillegg hvor dypt konveksjonen i havet går, altså hvor dypt blandingslaget går.
e, f, g og h viser styrken på AMOC i Sv (Sverdrup). Positive verdier betyr at strømmen er nordgående, mens negative verdier betyr at strømmen er sørgående.
Forskerne undersøkte hvordan AMOC reagerer på endringer i atmosfærisk CO2-konsentrasjon og ferskvannstilførsel til Nord-Atlanteren. Generelt fant de at
høyere CO2-nivåer favoriserer sterkere AMOC-tilstander
økt ferskvannstilførsel svekker AMOC
Figur 2 nedenfor viser sammensettinger av CO2-nivåer og ferskvannstilførsel ved de ulike stabile tilstandene av AMOC.
Den horisontale aksen viser styrken på ferskvannstilførselen, og den vertikale viser CO2-nivåene i atmosfæren. Fargekoden angir hvor sterke havstrømmer det er (gitt i Sv) i de ulike stabile AMOC-tilstandene. Prikken markerer ingen endring i ferskvannstilførsel og førindustriell verdi av CO2.
Nedenfor finner du fire påstander om de ulike AMOC-tilstandene. To av påstandene er sanne, og to er usanne.
Når AMOC er avslått, er det ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren.
En sterk AMOC oppstår bare dersom CO2-nivåene er lavere enn 280 ppm.
Ved høye CO2-konsentrasjoner (over 400 ppm) krever en sterk AMOC-tilstand en større negativ ferskvannstilførsel for å være stabil enn de andre tilstandene.
Sjøisutbredelsen i Nord-Atlanteren er størst i den sterke AMOC-tilstanden.
Kortsvarsoppgave: Du skal gjøre rede for de to påstandene som du mener er sanne. Begrunn svaret ditt med utgangspunkt i figurene ovenfor.
b) AMOC og paleoklimatiske data
Figuren nedenfor viser den geografiske plasseringen av ulike kilder til paleoklimatiske data.
Langsvarsoppgave: Ta utgangspunkt i figur 3 ovenfor og vurder hvordan de tilgjengelige paleoklimatiske dataene kan brukes til å si noe om hvordan AMOC har variert gjennom ulike tider.
Oppgave 23 – konsekvenser av klimaendringer i Norge
a)
Rapporten Klima i Norge 2100 kom ut i 2015. Et av hovedfunnene i denne rapporten er at årsnedbøren i Norge vil øke med ca. 18 prosent innen år 2100, med et spenn mellom 7 og 23 prosent.
Kortsvarsoppgave: Velg en del av Norge du kjenner, og gjør rede for hvordan en økning i årsnedbøren der vil kunne påvirke risikoen for naturfarer.
b)
Global oppvarming påvirker verden ulikt geografisk og økonomisk. Figuren nedenfor er en forenklet modell som kobler temperaturendring til økonomi. Figuren viser forventet endring i brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2090 sammenlignet med i dag. Ifølge denne modellen kommer Norge bedre ut enn mange andre land.
Langsvarsoppgave: Drøft hvor realistisk denne modellen er for Norge, basert på det vi vet om konsekvenser av framtidige klimaendringer i Norge.
Høsten 2024
Vedlegg: Fønvind
Følgende artikkel var brukt som vedlegg:
Mamen, J. (2023). Fønvind: Når «sommeren» avlegger et besøk vinterstid. Naturen, 147(2), 95–102. https://doi.org/10.18261/naturen.147.2.6
Flervalgsoppgaver
Oppgave 1 – farevarsel om vind
Figuren nedenfor viser et farevarsel for sterk vind i Sør-Norge fra Meteorologisk institutt.
Hvilket av disse tre værkartene fra yr.no passer best til farevarselet i kartet ovenfor, kart A, B eller C?
Oppgave 2 – jordrotasjon
Jorden roterer om sin egen akse. Nedenfor finner du ulike påstander om hvordan jordrotasjonen påvirker hav- og luftstrømmene.
1. Havstrømmer bøyes av til venstre på den sørlige halvkule.
2. Luftstrømmer bøyes av til venstre på den nordlige halvkule.
3. Luftstrømmer bøyes av til høyre på den sørlige halvkule.
4. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er sterkest ved ekvator.
5. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er større jo nærmere polene man kommer.
6. Når vind blåser fra nord mot sør på den nordlige halvkule, bøyes vindene av mot venstre.
Marker alternativet som er riktig:
Påstand 1 og 5 er sanne.
Påstand 1 og 2 er sanne.
Påstand 3 og 6 er sanne.
Påstand 3 og 4 er sanne.
Oppgave 3 – lavtrykkssenter
Satellittbildet nedenfor viser situasjonen i Nord-Atlanteren onsdag 6. mars. Du skal finne lavtrykkssenteret på dette bildet.
Klikk i bildet nærmest mulig sentrum av lavtrykkssenteret.
Oppgave 4 – massetetthet i havet
Figuren nedenfor er en tetthetsprofil som viser hvordan massetettheten i havet kan variere med dybden.
Marker de to alternativene som viser sannsynlige årsaker til at massetettheten varierer relativt lite fra 500 meter og dypere:
Du kan velge maksimalt 2 alternativer
Det er svært liten variasjon i saliniteten fra 500 meter og dypere.
Det er svært liten variasjon i temperaturen fra 500 meter og dypere.
Vannet er kraftig komprimert på dyp større enn 500 meter.
Sollyset når ikke dypere enn 500 meter.
Oppgave 5 – nedbør
Figuren nedenfor viser global fordeling av total årsnedbør (i centimeter) i 2022, med tilhørende fargeskala.
Avgjør om påstanden nedenfor er sann eller usann:
«I 2022 var det mye mer nedbør langs den intertropiske konvergenssonen enn langs polarfronten.»
Påstanden er sann.
Påstanden er usann.
Oppgave 7 – temperatur ved bakken ut fra satellittbilde
Nedenfor ser du et satellittbilde som viser skydekket i nordlige deler av Atlanterhavet. I bildet er det markert tre oransje bokser som markerer områder på jordoverflaten. Se bort fra at det noen steder er land og noen steder er hav.
Klikk på den boksen som viser området som sannsynligvis har høyest overflatetemperatur av disse tre:
Oppgave 8 – tidevannskraft
Alle energikilder har noen fordeler og ulemper, og noen av dem er listet opp nedenfor. Du skal avgjøre hvilke av disse som stemmer om tidevannskraft:
Ustabil
Forutsigbar
Fremdeles ganske dyr teknologi
Grundig utviklet og billig teknologi
Påvirker ikke flora og fauna
Har noe påvirkning på flora og fauna
Kryss av for riktig alternativ:
Påstand 1, 3 og 5 stemmer om tidevannskraft.
Påstand 2, 3 og 6 stemmer om tidevannskraft.
Påstand 1, 4 og 6 stemmer om tidevannskraft.
Påstand 2, 4 og 5 stemmer om tidevannskraft.
Oppgave 9 – tropiske orkaner og ekvator
Svært få tropiske orkaner krysser ekvator. Hvilken av påstandene nedenfor forklarer dette fenomenet?
Det er ikke lavtrykk der.
Havtemperaturen er for høy.
Corioliseffekten er for svak.
Oppdriften der er ikke sterk nok.
Havet er for lite salt.
Oppgave 10 – strålingsbalanse
Figuren nedenfor viser netto stråling (strålingsbalansen) i W/m² i september 2008.
Du skal bruke figuren for å avgjøre hvilke av påstandene 1–4 som er riktige:
1. Områdene langs ekvator mottar mer stråling enn de sender ut.
2. Polområdene sender ut mer stråling enn de mottar.
3. Områdene langs ekvator sender ut mer stråling enn de mottar.
4. Polområdene mottar mer stråling enn de sender ut.
Marker alternativet der begge påstandene er riktige:
Påstand 1 og 4
Påstand 2 og 3
Påstand 3 og 4
Påstand 1 og 2
Oppgave 11 – strålingsbalanse ved toppen av atmosfæren
I denne oppgaven skal du studere figurer knyttet til strålingsbalanse ved toppen av atmosfæren. Figurene viser gjennomsnittsverdier for juni 2019.
Studer figurene og bruk det du kan om atmosfærefysikk til å svare på oppgaven nedenfor figurene.
Figur 1a viser utgående langbølget stråling ved toppen av atmosfæren.
Figur 1b viser skalaen til figur 1a forstørret.
Figur 2a viser reflektert solstråling ved toppen av atmosfæren.
Figur 2b viser skalaen til figur 2a forstørret.
Avgjør hvilke påstander som er sanne og usanne for juni 2019:
| Sann | Usann | |
|---|---|---|
| Det reflekteres mye solstråling i Antarktis, noe som gjør det svært kaldt, og som fører til at det sendes ut lite langbølget stråling herfra. | ||
| Det er ingen sammenheng mellom reflektert solstråling og utgående langbølget stråling. | ||
| Utgående langbølget stråling henger sammen med temperaturen i toppen av atmosfæren. | ||
| Mengden reflektert solstråling avhenger blant annet av hvor mye solstråling som treffer toppen av atmosfæren, og hvor mye høye skyer vi finner i området. |
Oppgave 12 – årsaker til klimaendringer
Nedenfor er det listet opp noen årsaker til at klimaet endrer seg.
Et kraftig vulkanutbrudd
Milankovic-syklusene – jordens bane er blitt mer elliptisk
Flere solflekker
Færre solflekker
Naturlig evolusjon av nye planter som fanger mer CO2
To litosfæreplater kolliderer
Industri som har ført til at mer aerosoler har blitt sluppet ut
Marker årsakene som kan forklare en tenkt situasjon der den globale temperaturen synker i en treårsperiode før den stiger igjen.
Årsak 2, 3 og 7
Årsak 1, 4 og 7
Årsak 2, 3, 5 og 6
Årsak 1, 3 og 5
Oppgave 13 – konsekvenser av global oppvarming
To kjente konsekvenser av global oppvarming er temperaturøkning i atmosfæren og havnivåstigning. Havet har per i dag absorbert over 90 prosent av den ekstra energien som er tilført klimasystemet.
Marker alternativet med den mest sannsynlige årsaken til at temperaturøkningen i atmosfæren er betydelig raskere enn havnivåstigningen.
Det er bare de øverste 25 meterne av havet som har fanget opp den ekstra energien og utvidet seg.
Den ekstra energien fordeles ned i dypet og påvirker ikke havnivået.
93 prosent av stigningen i havnivå kommer av smelting av isbreer og innlandsiser. Bare 7 prosent kommer fra økt temperatur i havet.
Havnivåstigningen er koblet mot prosesser som er mye tregere enn temperaturøkningen i atmosfæren.
Oppgave 14 – permafrost og hengebreer
Bildet nedenfor viser hengebreer ved Mont Blanc-massivet sett fra Nord-Italia. Det er permafrost i området som er vist på bildet.
Området som er vist på bildet, er utsatt for kraftige klimaendringer de siste årene. Dette har ført til økning i temperatur og økt nedbør i form av snø. I denne oppgaven ser vi på naturfarer de neste ti årene.
Marker de to alternativene som viser hvilke naturfarer som kan få økt hyppighet de neste ti årene i dette området:
Infrastruktur forsvinner når isbreene vokser
Steinsprang
Området ved foten av fjellet vil kunne oppleve økt tørke
Isskred fra breen
Oppgave 15 – polarfront-jetstrøm og klimaendringer
Marker alternativet som gjør at setningen nedenfor blir riktig.
Global oppvarming kan føre til at polarfront-jetstrømmen …
… oftere får mindre buktninger.
… oftere får større buktninger.
… får lite endring i bølgemønsteret.
Oppgave 16 – permafrost
Figuren nedenfor er hentet fra cryo.met.no og viser temperaturfordelingen nedover i bakken for alle år fra 1999 til våren 2023 ved stasjonen Janssonhaugen på Svalbard. Stasjonen ligger 275 moh.
Hvilke påstander nedenfor er sanne og usanne?
| Sant | Usant | |
|---|---|---|
| Permafrosten hadde maksimal dybde på 30 meter i 1999. | ||
| De laveste temperaturene er målt nær overflaten. | ||
| Det aktive laget er mindre enn 10 meter tykt. | ||
| Det har vært en oppvarming til over 90 meters dyp i hele perioden. |
Oppgave 17 – vindkraft og energi
Energien i vind avhenger av vindfarten opphøyd i tredje potens.
\[ E=k\cdot v^3 \]
der E er energien, k er en konstant som avhenger av tetthet, areal og tid, og v er vindfarten.
Marker alternativet som gjør denne setningen riktig:
En økning i vindfart fra 5 m/s til 10 m/s vil medføre at energien …
… er 2 ganger så stor (dobling).
… er 4 ganger så stor (firedobling).
… er 8 ganger så stor (åttedobling).
… er 16 ganger så stor (sekstendobling).
Oppgave 18 – tetthetsvariasjoner i havet
Forestill deg at du får ett glass med saltvann og ett glass med ferskvann. Begge er romtempererte, men du vet ikke hvilket glass som inneholder saltvann, og hvilket som inneholder ferskvann.
Du får to isbiter som er farget med et fargestoff. Isbitene er laget av ferskvann.
Etter en stund ser det ut som på bildet nedenfor, der smeltevann synker mot bunnen i ett av glassene.
Nedenfor finner du ulike påstander tilknyttet forsøket som du ser på bildet ovenfor. Avgjør hvilke som er sanne:
Smeltevannet vil synke til bunns i glasset med ferskvann.
Smeltevannet vil synke til bunns i glasset med saltvann.
Det kalde smeltevannet har høyest tetthet.
Det romtempererte saltvannet har høyest tetthet.
Det romtempererte ferskvannet har høyest tetthet.
Marker riktig alternativ:
Påstand 1 og 3 er sanne.
Påstand 2 og 3 er sanne.
Påstand 1 og 4 er sanne.
Påstand 2 og 5 er sanne.
Oppgave 19 – den nordatlantiske oscillasjonen (NAO)
Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) er knyttet til trykkforskjeller mellom Island og Azorene.
NAO-indeksen regnes som positiv hvis trykkforskjellen mellom Island og Azorene er større enn normalt, og NAO-indeksen er negativ hvis trykkforskjellen mellom Island og Azorene er mindre enn normalt.
Figuren nedenfor viser anomalien i midlere lufttrykk ved havnivå for månedene desember 2022 til februar 2023. Trykkverdiene er sammenlignet med normalverdien for de samme månedene i årene 1991–2020. Negative verdier betyr lavere trykk enn normalt og positive verdier betyr høyere trykk enn normalt.
I denne oppgaven skal du vurdere og avgjøre hvilke av disse påstandene som er sanne:
En kraftig negativ NAO vil gi varme og fuktige vinder fra vest innover Nord-Europa.
Ut fra figuren kan man si at vinteren 2022–2023 var sannsynlig varmere og våtere i Sør-Europa enn normalt.
Figuren viser at NAO-indeksen vinteren 2022–2023 var negativ.
Figuren viser at det var mye varmere på Grønland vinteren 2022–2023 enn normalt.
Marker riktig alternativ:
Påstand 1 og 4 er sanne.
Påstand 2 og 4 er sanne.
Påstand 2 og 3 er sanne.
Påstand 1 og 3 er sanne.
Påstand 1 og 2 er sanne.
Påstand 3 og 4 er sanne.
Skriveoppgaver
Oppgave 20 – sedimentkjerne fra havbunn
I denne oppgaven skal du jobbe med en sedimentkjerne fra grensen mellom Norskehavet og Barentshavet. Sedimentkjernen har fått navnet GS14-190-01PC.
Figur 1 viser kart i ulik målestokk hvor plasseringen for kjerneprøven er markert. Figur 1a viser også to andre sedimentprøvestasjoner, vi skal ikke jobbe med disse i denne oppgaven.
Figur 2 viser ulike proxydata fra sedimentkjernen GS14-190-01PC.
Figur 3 viser fordeling av planktonmarkører ved ulike typer sjøisdekke i nordområdene.
Figur 2 viser proxydata fra sedimentkjernen GC14-190-01PC for perioden mellom 15 000 og 31 000 år siden, altså i den siste glasiale perioden.
Det er fire grafer i figuren. Den nederste grafen er markert med a, den nest nederste med b, deretter med c, og den øverste er markert med d.
a \(δ^{18}O\)-innholdet i en kaldtvannsforaminifer som man finner i havbunnssedimentene. Benevning er gitt i ‰.
b Sedimentasjonsrate beregnet av modeller. Benevning er gitt i antall cm per tusen år.
c \(IP_{25}\)-konsentrasjon i havbunnssedimentene. \(IP_{25}\) dannes av mikroalger som lever i sjøis. Benevning er gitt i antall nanogram per gram sediment.
d Dinosterol-konsentrasjon i havbunnssedimentene. Mengden dinosterol sier noe om hvor mye plankton det har vært i havmassene. Benevning er gitt i antall nanogram per gram sediment.
LGM = Large Glacial Maximum, altså den perioden hvor isutbredelsen var på sitt største.
Figuren ovenfor viser hvordan ulike sjøisdekker gir ulike blandinger i havbunnssedimentene. Isalger er markert i lyseblå farge, løsmasser som er transportert av is, med svart farge, oppblomstring av planteplankton i overflaten med grønnfarge, mens algerester (døde alger) som synker mot bunnen, også er i blått og grønt.
Du ser i figur 1a og b at kjerneprøven er tatt like utenfor der det var maksimal isutbredelse under siste istid (LGM).
a) Gjør rede for hva forskere kan finne ut ved å ta en sedimentprøve fra havbunnen fra posisjonen der sedimentprøve GS14-190-01PC er hentet.
Figur 2a viser hvordan nivåene av \(\delta ^{18} O\) varierer med alderen på sedimentene fra kjerneprøven GS14-190-01PC.
b) Forklar hva som skjer med isutbredelsen i området når \(\delta ^{18} O\)-verdiene er lavest.
c) Studer figur 2 og 3. Velg minst to ulike tidsperioder. Gjør kort rede for sjøisforholdene i de valgte tidsperiodene.
Oppgave 21 – værsystemer og konsekvenser av klimaendringer
a) Du står ved foten av et fjell og kjenner at det blåser ned fra fjellet. Bruk din geofaglige kompetanse til å gjøre rede for om dette er katabatisk vind eller fønvind.
b) Nedenfor ser du figur 1b fra artikkelen i forberedelsesdelen, oversatt til norsk. Ta utgangspunkt i situasjonen som er skissert i figur 1b. Anta at vi befinner oss i Sør-Norge. Vurder hvordan en global oppvarming vil påvirke prosessene som inngår i situasjonen.
c) Ifølge forberedelsesartikkelen vil klimaendringene kunne endre lavtrykksbanene. Gjør rede for mulige årsaker til at lavtrykkene tar en nordligere bane når det er lite is i Arktis.
Kart 1: Dette kartet viser hvor Jostedalsbreen (merket med tallet 1) og Sunndalsøra (merket med tallet 2) ligger i forhold til hverandre.
Kart 2: Dette kartet viser topografien rundt Jostedalsbreen.
d) Studer faren for snøskred i fjellområdene rundt Jostedalsbreen 2. januar 2020 under fønvindsituasjonen som er beskrevet i forberedelsesartikkelen. Du kan anta at vindretningen er lik i hele området. Vurder i hvilke områder snøskredfaren øker betydelig i løpet av 2. januar 2020.
Våren 2024
Førebuingsdel Vedlegg A
Henta frå https://e24.no/energi-og-klima/i/Rr7KjO/naa-faar-norge-sitt-foerste-store-solkraftverk
NVE har gitt sin første konsesjon til et solkraftverk i Norge. Anlegget i Stor-Elvdal kan dekke 320 husstanders forbruk.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for første gang gitt konsesjon til et landbasert solkraftverk.
Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Innlandet fylke bygges ut av selskapet Solgrid AS. Blant Solgrids eiere er Østfold Energi AS, Akershus Energi AS, Mypower AS, EX3 Energy Sweden AB, Valinor AS og selskapets ansatte.
Vinterens strømsjokk i Norges tre sørligste prisområder har gitt et signal til kraftbransjen om at det trengs mer kraft. Høyere priser gjør solkraft mer lønnsomt, ifølge administrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid.
– Høye kraftpriser er et signal på at det stort behov for mer fornybar produksjon, og solkraft vil spille en stadig viktigere rolle i framtiden. Høye kraftpriser gjør også at det blir bedre lønnsomhet i prosjektene, som bygges uten statlige subsidier, sier Melsnes i en melding.
PS! Et annet kraftverk kan imidlertid komme i drift før Furuseth-anlegget. Scatec har bygget et mindre bakkemontert solkraftanlegg i Lillestrøm for Romerike Avfallsforedling (Roaf). Dette anlegget skal etter planen kobles til nettet i løpet av 2022.
– En milepæl
I fjor la NVE frem en veileder for søknader om å få bygge solkraftverk, og direktoratet ventet da at det ville komme søknader om dette. Det trengs ikke konsesjon for solkraft på hustak, men større kraftverk må ha konsesjon.
– NVE har nå gitt konsesjon til det første solkraftanlegget i Norge, og det er en milepæl. Omfanget av norsk solkraft er foreløpig lite, men det vokser jevnt. I årene framover forventer vi at solkraft vil bli et stadig viktigere bidrag til kraftsystemet vårt, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE, ifølge en melding.
NVE mangler kunnskap om effekten av solkraftverk på lokal natur og dyrelivet, og har derfor satt vilkår for konsesjonen at det skal gis informasjon om dette, og om kostnadene for utbyggingen.
– Furuseth solkraftverk vil bidra med viktige erfaringer både for oss og bransjen de neste årene. I norsk sammenheng kommer det derfor til å fungere som et pilotanlegg, sier Nordberg.
https://e24.no/energi-og-klima/i/oAen9W/nve-legger-frem-ny-veileder-forventer-soeknader-om-solkraftverk
Én promille av norsk kraft
Solkraftverk leverer relativt lite strøm sammenlignet med vindkraftverk, og anlegget på 7 megawatt kan gi om lag 6,4 gigawattimer kraft i året. Det dekker forbruket til 320 husholdninger.
Bygges det mange slike anlegg, kan det likevel gi et betydelig bidrag til norsk kraftproduksjon. NVE har tidligere anslått at Norge kan ha 7 terawattimer (TWh) solkraft i 2040. Norges samlede kraftproduksjon er i dag på rundt 150 TWh.
Tross rask vekst utgjør solkraft fortsatt en forsvinnende liten andel av norsk kraftproduksjon, ifølge NVE. Ved utgangen av 2021 var 186 megawatt solkraft koblet til nettet. Dette gir en årsproduksjon på 0,15 TWh, eller én promille av Norges kraftproduksjon.
Starter bygging i august
Anlegget bygges i et område med et grustak og spredt furuskog nær Furuseth transformatorstasjon, med lite ferdsel utenom lokal jakt. Kraftverket legger beslag på rundt 175 mål.
NVE mener miljøulempene ved tiltaket er små, og vektlegger at kommunen er positiv.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått konsesjon til dette historiske solkraftverket. Om alt går etter planen starter vi byggingen av solkraftverket i august, sier Melsnes.
Selskapet har også ambisjoner om å bygge flere solkraftprosjekter i Norge, særlig i Viken-området.
Solgrid driver et solkraftverk i Varberg i Sør-Sverige, som tok 4,5 måneder å bygge. Selskapets mål er å sikre seg kapasitet på 500 megawatt solkraft i Norge og Sverige innen 2025.
Nåverdi: minus fem millioner
Når konsesjoner tildeles skal det være fordi de negative konsekvensene er mindre enn den samfunnsmessige gevinsten.
Ifølge et NVE-notat om avgjørelsen beregnes det at anlegget har en nåverdi på minus fem millioner kroner.
«Nåverdivurderingene er imidlertid svært usikre, og det er sannsynlig at høyere priser de neste årene kan bidra til økt lønnsomhet», skriver NVE.
Anslaget tar ikke hensyn til at kraftprisene er langt høyere i prisområdet NO1 der kraftverket ligger enn i noen av de andre prisområdene i Norge, påpeker NVE.
«Hvis kraftverket får konsesjon, kan det etter NVEs vurdering bygges relativt raskt og dra nytte av høye kraftpriser i NO1 de neste årene», skriver NVE.
Blant de positive effektene er at anlegget gir et lite bidrag til en bedre kraftbalanse i Norge og har positive klimaeffekter, ifølge NVE. I tillegg mener NVE at kraftverket er nyttig for å dokumentere de faktiske utbyggingskostnadene for denne typen solkraftverk i Norge.
«På basis av ovenstående vurderer NVE Furuseth solkraftverk til å være et samfunnsmessig rasjonelt prosjekt. Selv om det er usikkert om nåverdien er positiv, viser vi til at solkraftverket vil gi andre nyttevirkninger og medføre små negative virkninger», skriver NVE.
Bekymret for gubbeskjegg
Alle former for kraftproduksjon har en innvirkning på natur eller miljø, og det gjelder også fornybar energi som sol- og vindkraft.
Ifølge NVE har Naturvernforbundet blant annet vært bekymret for rødlistearten gubbeskjegg, som finnes like utenfor planområdet for anlegget i Stor-Elvdal.
Solgrid mener at avstanden mellom forekomsten av gubbeskjegg og grensen for planområdet er relativt stor, påpeker NVE.
NVE vil stille vilkår om at detaljplanen for anlegget beskriver hvor det skal
gjennomføres hogst for å unngå skygge på panelene, herunder om kantsoner rundt vassdrag og lokaliteten med flommarkskog vil bli berørt.
«Kraftverket vil bli synlig fra riksvei 3 og friluftsområder som Storhorta og Hovdsjøfjellet, men de visuelle virkningene fra områdene rundt
vil etter NVEs vurdering være relativt små», skriver NVE.
Rettelse: I en tidligere versjon av saken ble Solgrids solkraftverk omtalt som Norges første solkraftverk, men det finnes et annet, mindre anlegg. Solgrid vil bli det første kraftverket av en størrelse som krever konsesjon. Saken er endret 5. mai kl. 14.55.
Førebuingsdel Vedlegg B
Europakommisjonen (19.november 2020): “Faktaark - Strategi for fornybar energi til havs” .
Henta frå https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/fs_20_2098
Vedlegget er omsett til nynorsk, og du kan lasta ned PDF-fila her.
Førebuingsdel Vedlegg C
Teksten under er eit utdrag frå Future Science Brief nr.9 - 2023: “European offshore renewable energy. Towards a sustainable future.”, gitt ut av European MarineBoard. Kjeldetilvisingar i dokumentet finst i den originale rapporten. Teksten er forkorta og omsett til nynorsk.
Kjelde: https://www.marineboard.eu/sites/marineboard.eu/files/public/New%20website/Foresight/Marine%20Renewable%20Energy/EMB_FSB9_European_offshore_renewable_energy_Webv2.pdf
Europeisk offshore fornybar energi. Mot ei berekraftig framtid.
1 Klimaendringar: behovet for fornybar energi
Verda står overfor ei dramatisk endring dei siste åra, drive av ei global erkjenning av at me står midt i ei klimakrise som krev ein rask reduksjon i bruken av fossilt brensel. Det er derfor avgjerande å vurdera korleis offshore fornybar energi kan bidra til å møta energibehovet i verda (European Commission, 2020b). Ei storstilt utbygging av offshore fornybar energi vil ha både positive og negative miljømessige og sosiale konsekvensar i tiåra som kjem, og det er viktig med ei klar forståing av desse konsekvensane (IRENA, 2019).
Terminologi brukt i dette dokumentet
Det er ei rekkje omgrep som blir brukt når ein diskuterer marinrelatert energiutvinning.
Omgrepet offshoreenergi refererer til alle energikjelder som kan vinnast ut frå havet, inkludert fossilbaserte (t.d. olje og gass) og fornybare kjelder.
Omgrepet offshore fornybar energi refererer til alle kjelder til fornybar energi som kan vinnast ut frå havet, inkludert vind, bølgjar, tidvatn, havstraum, havtermisk energi og saltholdighetsforskjeller, flytande solenergi og algebasert biobrensel.
Omgrepet marin fornybar energi refererer til ei undergruppe av offshore fornybar energi inkludert bølgjer, tidvatn og havstraumar, havtermisk energi og saltholdighetsforskjeller, flytande solenergi og algebasert biobrensel.
Omgrepet havenergi refererer til ei anna undergruppe av fornybar energi til havs, spesielt bølgjer og tidvatn (rekkjevidd og straum), havstraumar, og havtermisk energi og saltholdighetsforskjeller.
Me vil bruka det altomfattande omgrepet offshore fornybar energi, forkorta til OFE.
1.1 Kor ille er klimaendringane for havet?
Havet dempar den globale oppvarminga i atmosfæren betydeleg ved å ta opp over 90% av den ekstra varmen som er lagra på jordkloden gjennom ein forsterka drivhuseffekt. Havet absorberer omtrent 25% av det overflødige karbonet som blir sleppt ut frå menneskeleg aktivitet (IPCC, 2019). Som eit resultat har havet vorte varma opp i alle djup, med dei største temperaturaukane i overflata og grunne kystfarvatn (IPCC, 2019). Det auka CO2-opptaket i havet reduserer #pH i sjøvatnet og skaper havforsuring, som reduserer evna havet har til å ta opp meir karbon (Goodwin et al., 2009), og påverkar fysiologien til mange marine artar.
Oppløyst oksygen i verdshava er reduserte med rundt 2 % dei siste 50 åra, direkte forårsaka av lågare løselighet i varmare vatn og indirekte via redusert blanding mellom overflatevatn og djupare vassmassar (Stramma & Schmidtko, 2019). Forsking viser at klimaendringar påverkar styrken og retninga til havstraumane (Halo & Raj, 2020), noko som kan endra varmeutvekslinga i havet og svekkja sirkulasjonen i Nord-Atlanteren (AMOC - Atlantic Meridional Overturning Circulation), ein sentral del av det globale havsirkulasjonssystemet (MetOffice, 2019).
I tillegg stig det globale havnivået og vil halda fram med å stiga på grunn av smelting av innlandsis og termisk utviding av havvatnet ettersom temperaturen aukar (Oppeinheimar et al., 2019).
1.2 Kva rolle har offshore fornybar energi i møte med klimaendringar?
Med stadig aukande menneskeskapte klimagassutslepp (sjå figur 1.1), er det avgjerande å auka andelen fornybar energi i energimiksen i landa for å avgrensa den globale oppvarminga. Ifølgje Det internasjonale energibyråets (IEA) scenario for netto null utslepp av klimagassar innan 2050, må kapasiteten av fornybar sol- og vindenergi blir auka med heile 1020 GW per år globalt innan 2030 (IEA, 2021a). Til samanlikning var Europas totale installerte vindkraftkapasitet 236 GW i 2022
IEA anslår vidare at 70% av den globale elektrisitetsproduksjonen må komma frå fornybar energi, hovudsakleg sol og vind, innan 2050 for å nå klimamåla (sjå figur 1.2). International Renewable Energy Agency (IRENA) estimerer at 25% av dei nødvendige utsleppsreduksjonane for å avgrensa den globale oppvarminga til 1,5°C må komma frå fornybar energi (IRENA, 2022).
Sjølv om fornybar energi som offshore vind og sol framleis medfører noko klimagassutslepp, er desse utsleppa langt lågare enn ved bruk av fossilt brensel, som vist i tabell 1.1. Ei massiv utbygging av fornybar energi er derfor heilt avgjerande for å nå klimamåla.
| Elektrisitetsproduksjon | Utslipp CO2-ekvivalentar per produsert kWh |
|---|---|
| Fossilt brensel | 360 – 1259 |
| Landbasert vindenergi | 14,5 – 28,5 |
| Havbasert vindenergi | 11 |
Solkraft frå solcellepaneler og - anlegg |
8 – 83 |
1.3 Kva er dei viktigaste effektane av klimaendringar på fornybar energi til havs?
OFE-system er sårbare for fysiske øydeleggingar på grunn av vêr- og klimahendingar, noko som kan redusera effektiviteten til energiproduksjonen. Det er usikkert korleis klimaendringane påverkar tilgjengelege OFE-ressursar, og det trengst meir forsking på dette.
Ifølgje Weiss et al. (2020) vil områda best eigna for utvinning av OFE sannsynlegvis ikkje bli vesentleg påverka av klimaendringane. Men endringar i vind, bølgjer og havstraumar må undersøkjast nærare før utbygging, for å vurdera endra risiko for ekstremvêr. Dette er viktig både for offshore installasjonar og infrastruktur langs kysten.
1.4 Kva er vekselverknadene mellom klimaendringar og fornybar energi til havs?
Storskala offshore fornybar energi (OFE) kan redusera sjansane for dei mest ekstreme effektane av global oppvarming på marine økosystem. Men installasjonane kan også ha alvorlege konsekvensar, tilsvarande eller verre enn oppvarmingseffektane åleine (dei Dominicis et al., 2018; Sadykova et al., 2020).
Energien frå OFE ville elles spelt ei rolle i havøkosystemet, til dømes ved å varma overflatevatn eller auka vassmasseblandinga. Me må avvega fordelane ved OFE for klimaet, mot ulempene for det marine miljøet.
Eit døme på eit dilemma er at utvinning av havbotnmineral til OFE-komponentar kan gi irreversible skadar på djuphavøkosystem. Samtidig er minerala heilt nødvendige i det grøne skiftet ifølgje IEA (2021b).
2 Status for offshore fornybar energi
Det marine miljøet inneheld rikeleg med fornybar energi, frå vind, bølgjar, tidvatn, sola og forskjellar i temperatur og saltholdighet. Det må utviklast og vidareutviklast teknologi for å vinna ut desse energiane til elektrisitet eller som lagra energi til framtidig bruk.
2.1 Gjennomgang av offshore fornybare energiressursar
2.1.1 Vind
Samanlikna med landvind er havvind generelt sterkare og mindre turbulent. Dette gir meir stabil energiproduksjon frå havvind. Det estimerte globale energibehovet i 2019 var 65 000 TWh (terawattimar). Til samanlikning har vindkraft på land og til havs eit teoretisk årleg potensial på omtrent 900 000 TWh.
På grunn av erfaring frå utbygging av vindkraft på land, blir havvind rekna som den mest avanserte fornybare energikjelda offshore. Energiproduksjon frå vind avheng av vindfart og lufttettleik. Vanlegvis blir dette berekna som vindkrafttettleik eller mengda tilgjengeleg kraft per år.
Vindfarten varierer i tid og rom. Derfor blir brukt ofte middelvindfarten ved ei gitt høgd (t.d. 100 meter) til å karakterisera vindressursen offshore. Figur 2.1 viser den globale fordelinga av gjennomsnittleg vindfart og tilgjengeleg vindkraft offshore. Figuren viser tydelege regionale forskjellar, med omtrent dobbelt så høg vindfart ved pola samanlikna med ekvator. Dette gir åtte gonger så mykje vindkraft ved pola.
Den globale havvindressursen blir vurdert ved å kombinera satellittdata med statistiske datasett og numeriske atmosfæremodellar. Modellane estimerer vindfart i ulike høgder over tid.
ECMWF gir estimat for 10 og 100 meters høgd over havet. Sidan turbinblada roterer i ulike høgder, blir brukt ein ekvivalent vindfart for heile rotoren til å estimera årleg produksjon. Rotordiameteren har auka frå 112 til 157 meter frå 2010 til 2019 (IRENA, 2021).
Ein kombinerer modelldata og satellittdata over lengre periodar (3-5 år) for å planleggja plassering av vindparkar til havs. Reelle målingar er viktige for å validera modellresultata.
Førebels er ikkje den romlege oppløysinga til desse modellane finmaska nok til å vurdera vindvariabilitet (uro, virvlar og turbulens) til éin enkelt turbin. Dette er nødvendig for å støtta design og dynamisk analyse av effekten av dei enkelte vindmøllene.
2.1.2 Bølgjer
Bølgjeenergi representerer eit stort potensial som fornybar energiressurs offshore. Ressursen er likevel ujamt fordelt globalt, med dei største førekomstane mellom 40°- 60° nordleg og sørleg breidde, til dømes i Nord-Atlanteren.
Bølgjekrafta er ein funksjon av bølgjehøgd, bølgjeperiode og tettleiken til sjøvatnet. Figur 2.2 viser den globale mellomliggjande bølgjekrafttettleiken. Tettleiken er høgast på ope hav, medan han i meir verna kystfarvatn, der det er mest aktuelt å byggja ut, typisk er rundt ein firedel til halvparten av nivået offshore.
Til liks med vindkraft er bølgjeenergien svært variabel mellom årstider og år, i tillegg til geografisk plassering. Mot ekvator er mellomliggjande bølgjekraft låg, men bølgjene meir vedvarande og jamne. På høgare breiddegrader, med høgare gjennomsnittleg kraft, krev drifta robuste installasjonar og høge vedlikehaldskostnader. Følgjeleg er områda med størst ressurs ikkje alltid optimale for utbygging (Portilla et al., 2013).
Det teoretiske, globale potensialet for årleg bølgjekraftproduksjon er estimert til 29500 TWh.
Data om bølgjeforhold (høgd, periode, retning) som blir brukt for å estimera ressursen på gitte stader, blir innhenta via in-situ målingar, numeriske modellar og satellittdata. I kystnære farvatn, der bølgjekraftverk vanlegvis blir planlagt, er høgopplauslege bølgjemodellar i tid og rom kombinert med målingar nødvendig. Fordelinga av bølgjeretningar er også viktig, då dette påverkar ytinga til enkelte typar bølgjekraftverk (Soukissian & Karathanasi, 2021).
2.1.3 Tidvatn og havstraumar
Energi kan vinnast ut frå tidvasstraumar (den horisontale rørsla til vatnet), tidvassforskjellar (den vertikale endringa i vasstanden) og havstraumar. Straumdragsfart er ein nøkkelparameter i vurderinga av tilgjengeleg energi: medianstraumhastigheiter over 1,1 m/s blir rekna som økonomisk gunstige for energiutvinning (Khare et al., 2019).
Tidvatnet er svært føreseieleg, særleg på stader med langsiktige tidvassmålingar. Derfor blir brukt ofte tidvassforskjellane til å karakterisera den globale fordelinga av tidvassressursar (IRENA, 2014a). Tidvassforskjellane er gjerne større i kystområde, kanalar og elvemunningar. Trakteffekten i bukter, innløp eller område med øyar og nes kan gi berekraftige tidvassressursar (Vila-Concejo et al., 2020). Enkelte bukters morfologi skaper også store tidvassforskjellar og dermed kraftige tidvasstraumar inst i bukta. Døme på dette er Bay of Fundy i Canada, Cook Strait i New Zealand (Walters et al., 2010) og Pentland Firth i Storbritannia (Coles et al., 2021).
Tidleg kommersiell utnytting av tidvasskraft skjedde gjennom bygging av tidvassbarrierar, til dømes 240 MW La Rance kraftverk i Frankrike og 254 MW Sihwa Lake kraftverk i Sør-Korea (Neill et al., 2021).
Anslaga for global tidvasskraft varierer mellom 150-800 TWh per år, med potensielle estimat opp mot 1200 TWh (IRENA, 2020a).
Data om straumfart, straumretning og tidvassforskjellar blir henta frå målingar, driftere og numeriske modellar. Målingar blir gjorde med havbøyer, og botnfaste eller skipmonterte Acoustic Doppler Current Profilers (ADCP). Tidvassforskjellar blir målte langs kysten, i hamner og buktar med tidvassmålarar. Frittflytande driftere måler havstraumar på ulike djup. Havnivåstigning på grunn av global oppvarming bør også inkluderast i ressursanslag (Sobey, 2005).
Talet på kystlokalitetar med tilstrekkeleg tidvasstraum eller tidvassforskjell for økonomisk utnytting er avgrensa (Figur 2.3). På svært energiske stader med straumhastigheiter over 2,5 m/s er straumen turbulent, noko som gir stor variabilitet med tilhøyrande utfordringar.
Havstraumane blir styrte og blir mellom anna drivne av jordrotasjon, vind, gravitasjon, temperatur og saltholdighet. Plasseringa av havstraumane, breidd, djupn og fart blir bestemd av topografien til havbassenget og Corioliskraften. Dei store havstraumane blir rekna som kontinuerlege og nesten einsretta, med liten variasjon og høg føreseielegheit. Det er likevel teikn til svekking og uro pga. klimaendringar (Boars, 2021). Sjølv om det amerikanske innanriksdepartementet (2006) anslår det globale kraftpotensialet havstraumane har til 5000 GW, er det uklart kor mykje energi som faktisk kan vinnast ut. Førebels blir berre vurdert Golfstraumen og Kuroshio-straumen for kommersiell utnytting.
2.1.4 Solenergi
Solenergi utnyttar krafta frå den elektromagnetiske strålinga til sola, kalla solinnstråling. Intensiteten varierer med breiddegrad, årstid, tidspunkt på dagen og vêrforhold. I havet kan solenergi vinnast ut ved hjelp av flytande solcelleplattformer eller solcellepanel montert på eksisterande offshore-installasjonar.
Data om solinnstråling offshore blir hovudsakleg henta frå dedikerte sensorar (pyranometre) på havbøyer eller skip, numeriske vêrmodellar og satellittbilete (Trolliet et al., 2018).
2.1.5 Andre ressursar
Havtermisk energi
Havvarmekraft utnyttar temperaturforskjellen mellom kaldt djupvatn og varmare overflatevatn i havet til å produsera elektrisitet ved hjelp av ein varmemotorprosess. Område med størst temperaturgradient mellom djupvatn og overflatevatn (ΔT > 20°C, som er minimumsterskelen for effektiv utnytting av havvarmekraft) finst hovudsakleg i eit belte rundt ekvator, spesielt i den vestlege delen av Stillehavet. Denne fornybare energikjelda er kontinuerleg tilgjengeleg og representerer eit stort potensial, med svært høg kapasitet for energiutnytting.
For å berekna potensialet for havvarmekraft treng ein havtemperaturar på ulike djup, målt ved hjelp av havbøyer, havmodellar, CTD-målingar (leiingsevne, temperatur og djup) frå forskingsfartøy, ROV-er og Argo-flytere.
I tillegg til elektrisitetsproduksjon kan havvarmeanlegg også brukast til avsalting og produksjon av ferskvatn, noko som er svært verdifullt i tropiske strøk. I 2022 fekk eit internasjonalt konsortium kalla PLOTEC24 støtte frå EUs Horizon Europe-program for design og simulering av eit havvarmekraftverk som skal tola ekstreme forhold under tropiske stormar. Ein demonstrasjonsmodell i redusert skala skal testast ved anlegget Oceanic Platform of the Canary Islands (PLOCAN) på Gran Canaria i 2024.
Energi frå saltholdighetsforskjeller
Saltkraftverk utnyttar energi frå saltholdighetsforskjellen mellom sjøvatn og ferskvatn. Denne energien blir vanlegvis generert ved å bruka anten trykkretardert osmose (PRO) eller omvend elektrodialyse (RED).
I PRO-system blir salt- separert og ferskvatn med ein membran, og vatnet blir blanda via osmose. Auka trykk gir auka fallenergi som kan utnyttast. I RED-system blir transportert saltioner gjennom membranar for å generera ein elektrisk ladning (Han et al., 2021).
Anlegga kan vera lokaliserte der ein har naturlege gradientar i saltinnhald, til dømes der elvar munnar ut i havet. Dei kan også liggja ved sida av avsaltingsanlegg.
Energi frå salinitetsforskjeller er både svært tilgjengeleg og føreseieleg. Ein samlar inn data om salinitet på same måte som havtemperatur. Saltholdighetsdata frå djupet er ikkje like kritiske, sidan saltkraftanlegga vanlegvis ligg i grunne kyst- og kystnære farvatn eller elvemunningar.
Nokre årsaker til at bruken av saltgradientenergi ikkje er meir utbreidd (IRENA, 2014b):
Manglande forsking på miljømessige og juridiske konsekvensar
Høge kostnader for komponentar, spesielt membranar
Usikre estimat av driftskostnader
Lite erfaring med reelle saltkraftverk, noko som skaper barrierar for avgjerdstakarar og investorar
2.1.6 Samanlikning av ulike offshore fornybare energikjelder
| Energikjelde | Kapasitetsfaktor | Estimert årleg energiproduksjon, teknisk potensiale | Estimert straumkostnad |
|---|---|---|---|
| Kor stor del av energien ein kan utnytta frå kvar installasjon | TWh/år | Gjennomsnittleg kostnad i løpet av levetida til installasjonen $(US dollar)/kWh |
|
| Havbasert vind | 0,3 – 0,6 | 4 000 – 37 000 | 0,08 |
| Bølgjeenergi | 0,25 – 0,32 | 5 560 | 0,33 – 0,44 |
| Tidvatn | 0,5 – 0,7 | 150 – 1 200 | 0,28 – 0,29 |
| Flytande solenergi | 0,1 – 0,3 | 9 000 | 0,06 – 0,11 |
| Havtermisk energi | 0,9 – 0,95 | 83 400 | 0,03 – 0,38 |
| Saltkraft | 0,8 – 0,84 | 1 650 | 0,11 – 2,37 |
Kategori 1
I dette settet er det 20 oppgåver i denne kategorien. Oppgåvene er interaktive oppgåver og digitale fleirvaloppgåver. Du skal ikkje visa eller grunngi korleis du kjem fram til svara. Oppgåvene gir deg høve til å visa ei brei forståing av omgrep og ferdigheiter.
Les instruksane på kvar oppgåve nøye.
Me tilrår deg å bruka inntil éin time på denne kategorien.
Oppgåve 1 Vindstyrke
Nedanfor finn du eit analysekart frå yr.no der det er markert tre stader med symbola trekant, firkant og sirkel.
Dersom vi berre ser på dei tre stadene som er merkte med symbol, kvar finn vi den sterkaste vinden?
Alle tre stadene har like sterk vind.
Staden merkt med firkant og staden merkt med sirkel har den sterkaste vinden.
Staden merkt med trekant og staden merkt med firkant har den sterkaste vinden.
Staden merkt med sirkel har den sterkaste vinden.
Staden merkt med firkant har den sterkaste vinden.
Staden merkt med trekant har den sterkaste vinden.
Oppgåve 2 Drivhusgasser
Teksten nedanfor handlar om drivhusgassar.
Velg rett ord slik at det blir geofagleg korrekt.
\(CO_2\) / \(N_2 O\) / \(CH_4\) har i millionar av år blitt fjerna frå atmosfæren gjennom prosessar som djupvassdanning og nedslamming av organisk materiale på havbotnen. Ved nedbryting eller brenning av organisk materiale med liten tilgang på oksygen kan vi få danna \(O_3\) / \(CH_4\) / \(O_2\) , som er den nest viktigaste klimagassen frå menneskeleg aktivitet. Av drivhusgassane CO2, CH4 og H2O, har \(CO_2\) / \(CH_4\) / \(H_2 O\) kortast levetid i atmosfæren.
Oppgåve 3 Lågtrykk og varmfront
Nedanfor er det fire bilete (A–D) som viser temperaturen rundt eit lågtrykk, med tilhøyrande forslag til plassering av varmfront.
Figuren ovanfor viser ulike plasseringar av varmfronten i samband med eit lågtrykk med tilhøyrande temperaturskala.
Kva for ei plassering verkar mest fornuftig?
A
B
C
D
Oppgåve 4 Biomasseproduksjon
Denne figuren viser kor mykje klorofyll som finst på ulike stader i havet i oktober månad. Dette fortel oss kor mykje biomasse som blir produsert på ulike stader.
Nedanfor er det nokre utsegn som du skal ta stilling til.
a. Det er andre faktorar enn direkte sollys som dominerer produksjonen av biomasse..
b. Det er ofte stor produksjon av biomasse i område med oppvelling.
c. Det er oftast høgast produksjon av biomasse i dei varmaste områda.
d. Det er som regel lågare produksjon av biomasse i område med kraftige straumar.
Kva for nokre av desse utsegnene er sanne?
Både a og b er sanne.
Både c og d er sanne.
Både a, b og d er sanne.
Både b, c og d er sanne.
Alle fire utsegnene er sanne.
Oppgåve 5 Tropisk orkan
Biletet nedanfor er eit satellittbilete av skydekket i ein tropisk orkan. Pila markerer plasseringa av ei tenkt øy.
Kva for nokre av desse påstandane er sanne om korleis forholda er på denne tenkte øya akkurat i den augeblinken då biletet blei teke?
På øya er det nesten vindstilt no.
På øya er det sterk vind no.
På øya regnar det kraftig akkurat no.
På øya er det ikkje nedbør akkurat no.
Vasstanden rundt øya er truleg låg no.
Vasstanden rundt øya er truleg høg no.
Kryss av ved det alternativet der dei sanne påstandane står:
1, 3 og 5 er sanne påstandar.
1, 4 og 5 er sanne påstandar.
1, 4 og 6 er sanne påstandar.
2, 3 og 5 er sanne påstandar.
2, 4 og 6 er sanne påstandar.
2, 3 og 6 er sanne påstandar.
Oppgåve 6 Vind og havstraumar
Figuren nedanfor viser eit lågtrykk over havet vest for Storbritannia. Farten på vinden er definert med fargeskala nedst i biletet. Bokstavane A til F viser ulike posisjonar.
Kvar meiner du overflatestraumane i havet har størst fart av dei definerte posisjonane A, B, C, D, E og F?
A og B
C og F
D og E
E og F
Oppgåve 7 Stråling frå jordoverflata i Saharaørkenen
Figurane nedanfor viser:
A: Utstrålingsspekteret frå jordoverflata ved Sahara. Førsteaksen viser bølgjelengda, og andreaksen viser strålingsintensiteten. Temperatur er ført opp i kelvin (K).
B: Tre grafar som representerer absorbsjonen til ulike klimagassar. Førsteaksen viser bølgjelengda, og andreaksen er mengda absorbert stråling.
Førsteaksen til begge figurane har samanfallande bølgelengder.
Figur A viser tydeleg at noko av strålinga blir absorbert av klimagassane. Figur B viser kva for gassar som absorberer den utgåande strålinga. Blå (stipla), raud (heiltrekt) og svart graf (heiltrekt med kryss) representerer ulike klimagassar.
Kva for eit alternativ er rett?
CO2 = raud, O3 med fleire = blå, H2O = svart
CO2 = blå, O3 med fleire = svart, KFK = raud
H2O = blå, CO2 = raud, O3 med fleire = svart
NO2 = blå, H2O = raud, CO2 = svart
Oppgåve 8 Innlandsis og vindretning
Figuren nedanfor illustrerer ei stor øy med innlandsis, med nunatakar som stikk opp. Øya er sett frå sida, og den bølgjete linja nederst representerer havoverflata. Fire piler markerer fire moglege vindretningar.
Klikk på den pila som viser den mest sannsynlege vindretninga som sjølve innlandsisen skaper:
Oppgåve 9 Ekmantransport
Nedanfor ser du eit kart over Australia, og vi skal i denne oppgåva konsentrere oss om vestkysten av Australia.
Dersom det blæs vind frå sør langs vestkysten av Australia, vil dette kunne forårsake overflatestraumar i havet.
Kva retning vil desse overflatestraumane ha?
Nordleg retning
Austleg retning
Sørleg retning
Vestleg retning
Oppgåve 10 Tettleiken til havet
Nedanfor er fire utsegn om overflatevatnet i havet ved ekvator.
Vatnet ved ekvator har låg tettleik fordi det har …
A) … høg temperatur.
B) … låg temperatur.
C) … høg salinitet.
D) … låg salinitet.
Kva for nokre av desse utsegnene er sanne?
A og C er sanne.
A og D er sanne.
B og C er sanne.
B og D er sanne.
Oppgåve 11 Havstraumar
Nedanfor er fire påstandar om havstraumar:
Den termohaline sirkulasjonen er viktig for transport av energi rundt på jordkloden.
Mindre fordamping frå havområde bidreg til å drive overflatestraumane.
Djupvassdanning kan skje når temperaturen minkar og/eller saltkonsentrasjonen aukar.
Ferskvasstilførsel bidreg til å auke transportfarten i den termohaline sirkulasjonen.
Kva for nokre av alternativa om havstraumar er korrekte?
1 og 2
2 og 4
3 og 4
1 og 3
Oppgåve 12 Tropiske orkanar
Teksten nedanfor handlar om tropiske orkanar. Marker riktig alternativ i nedtrekksmenyen, slik at teksten blir geofagleg korrekt.
Tropiske orkanar er høgtrykk/lågtrykk som oppstår på ekvator / litt nord og sør for ekvator / nær polene. Tropiske orkanar får tilført energi frå vassdamp / store temperaturforskjellar / corioliskrafta. Ein vanleg konsekvens av tropiske orkanar er pent vêr / stormflo / lette regnbyger. Tropiske orkanar oppstår ofte utanfor vestkysten av Sør-Amerika / i Mexicogolfen / på ekvator. Når tropiske orkanar bevegar seg inn over landområde, vil vindstyrken ikkje endre seg / auke / minke.
Oppgåve 13 Strålingspådriv
Global oppvarming kan føre til at store område som tidlegare var dekte av havis, blir isfrie. Slike hendingar …
kan føre til positivt strålingspådriv
kan føre til negativt strålingspådriv
vil ikkje føre til endringar i strålingsbalansen
Oppgåve 14 Permafrost
Figurane nedanfor viser djupna til nullgradarsisotermen frå eit borehòl på Jansonhaugen på Svalbard i tidsperioden 1998–2023.
Marker den utsegna som er rett ut frå figuren.
Figuren viser at det aktive laget i permafrosten på Jansonhaugen har blitt tynnare i tidsperioden.
Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt djupare i tidsperioden.
Figuren kan ikkje fortelje oss noko om tilstanden til permafrosten på Jansonhaugen.
Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt svekt i tidsperioden.
Oppgåve 15 Nedbør
På biletet nedanfor ser du eit kart over ei tenkt øy. Øya ligg ute i eit hav, langt frå land. Kartet har to horisontale stipla linjer. Den øvste viser 20 gradar sørleg breidd, og den nedste viser 25 gradar sørleg breidd. Dei svarte heiltrekte linjene er høgdekurver med ein ekvidistanse på 500 meter.
På kva side av denne øya er det mest nedbør?
På den nordaustlege sida
På den søraustlege sida
På den sørvestlege sida
På den nordvestlege sida
Oppgåve 16 Snøskred og vêr
Figuren nedanfor viser meteorologiske data frå to målestasjonar i Trysil i tidsperioden 1. til 17. januar. Datoane er plasserte på førsteaksen. Øvste figur viser høgaste middelvind per døgn, med blå kurve for målestasjonen oppe på Trysilfjellet og raud kurve for målestasjonen nede i dalen. Nest øvste figur viser middeltemperaturen per døgn for dei same to målestasjonane, blå for Trysilfjellet og raud for dalen. Dei to nedste figurane handlar om målt nedbør i området. Nedbør (døgn) viser total nedbør per døgn. Nedbør (30 døgn) viser akkumulert nedbør.
17. januar 2023 gjekk det eit større snøskred i Trysilfjellet.
Kva for vêrmessige faktorar i denne tidsperioden bidrog til at dette skredet kunne gå?
Fallande temperatur, aukande nedbør og lite vind i tidsperioden før skredet gjekk.
Stigande temperatur, svak vind og moderat nedbør i tidsperioden før skredet gjekk.
Moderat nedbør, kraftig vind og stigande temperatur i tidsperioden før skredet gjekk.
Aukande vind, minkande nedbør og fallande temperatur i tidsperioden før skredet gjekk.
Oppgåve 17 Klimadiagram
Nedanfor finn du 6 klimadiagram. På venstre side står temperaturen i gradar celcius, ført opp med raude tal. Desse tala korresponderer med den raude linja. På høgre side står nedbør i mm, ført opp med blå tal. På førsteaksen står dei ulike månadene.
Klikk ein stad på det klimadiagrammet som er henta frå ein stad med typisk innlandsklima:
Oppgåve 18 Den vesle istida
Den vesle istida var ein kald periode i Europa som varte frå midten av 1500-talet til midten av 1800-talet.
Under ser du ei rekkje påstandar om kva faktorar som var avgjerande for den vesle istida.
Platetektonikk: Plasseringa av kontinenta var ideell for ein kaldare periode
Vulkanutbrot: Det var fleire kraftige vulkanutbrot som førte til mange aerosolar i atmosfæren
La Niña: Fleire år på rad med La Niña
Solflekker: Av ukjende årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden
Astronomiske variasjonar: Dei tre Milankovič-syklusene sørgde for ein kald periode
Nordatlantiske oscillasjon (NAO): Langvarig periode med negativ NAO-indeks som gav kalde forhold i Europa
Kva påstandar er dei mest sannsynlege årsakene til den vesle istida?
Påstand 1, 3 og 5
Påstand 2, 3 og 5
Påstand 2, 4 og 6
Påstand 1, 5 og 6
Oppgåve 19 Jetstraumar
Figuren nedanfor viser jetstraumen ein vinterdag over dei nordlege delane av Europa. Dei ulike fargane viser hastigheita til vinden i mph (engelske mil per time) – sjå skala til høgre.
Nedanfor er det nokon påstandar om vêrsituasjonen i Noreg på dette tidspunktet.
A) Det er mildt i dei sørvestlege delane.
B) Det er mildt i dei heilt nordlegaste delane.
C) Det er kaldt i dei sørvestlege delane.
D) Det er kaldt i dei heilt nordaustlegaste delane.
E) Det er fuktig i dei midtre delane.
F) Det er kaldt i dei søraustlege delane
Kva er sannsynlegvis sant?
B, C og F er sanne.
A, D og E er sanne.
A, B og F er sanne.
C, D og E er sanne.
Oppgåve 20 ENSO
Fleire hendingar rundt omkring i verda kan koplast til ENSO:
Tørke og skogbrannar herja Indonesia i 1997–1998.
Flaum førte til at 150 000 menneske i Paraguay, Uruguay og Argentina måtte flytte i 2010.
Flaum i Aust-Afrika førte til døyelege utbrot av malaria og diaré i 2019.
Flaum i Europa 2021 førte til store økonomiske skadar.
Tørke i Peru 2022 førte til at innsjøar tørka heilt inn.
Kva for nokre av desse fem hendingane kan koplast til kraftige El Niño-situasjonar?
Hending 1, 2 og 3 kan knytast til El Niño-situasjonar.
Hending 1, 3 og 4 kan knytast til El Niño-situasjonar.
Hending 2, 3 og 5 kan knytast til El Niño-situasjonar.
Hending 3, 4 og 5 kan knytast til El Niño-situasjonar.
Informasjon om kategori 2
Svar på oppgåvene digitalt inne i sjølve eksamensløysinga. Her skal svara skrivast som tekstsvar i eigne tekstboksar. Det er tre deloppgåver i denne oppgåva, som betyr at det er tre tekstboksar som skal fyllast ut.
Du vil få ulike figurar, bilete og kart og skal sjå samanhengar mellom desse. Svara skal vera relevante og konkrete.
Me tilrår deg å bruka omtrent 1,5 timar på denne delen av eksamen.
Oppgåve 21 Vêrvarsel
I dei ulike fanene nedanfor finn du informasjon, kart og bilete du treng for å svare på dei tre oppgåvene som står under fanene. Oppgåvene nedanfor handlar om vêret på Blindern ein tysdag. Alle karta og figurane som er merkte med «tysdag», refererer til den same tysdagen. Dei som er merkte med «måndag», refererer til dagen før tysdag.
Blindern målestasjon ligg i Oslo kommune, 94 meter over havet. Kartet nedanfor viser kvar målestasjonen Blindern er plassert i Oslo og Noreg.
Her er frå venstre analysekart frå måndag klokka 18.00, analysekart frå midnatt natt til tysdag og analysekart frå tysdag klokka 06.00:
I denne fanen finn du tre skjermbilete tekne av ein animasjon av satellittbilete, det betyr at “spel av”-knappen i biletet ikkje er aktiv. Det øvste biletet er frå midnatt natt til tysdag, det midtarste er frå tysdag klokka 06.00 og det nedste tysdag klokka 09.00:
Her er måledata frå Blindern frå måndag klokka 10.00 til tysdag klokka 10.00. Øvste graf viser temperatur, den midtarste viser nedbør, og den nedste viser vind.
Figuren er eit skjermbilete teke av ein animasjon av radarplott, det betyr at “spel av”-knappen i biletet ikkje er aktiv.
Radarplottet er frå tysdag ca. klokka 08.30:
Denne figuren viser jetstraumen i området tysdag 06.00. Fargane på figuren viser vindfarten i dette luftlaget – sjå skala i mph (engelske mil i timen) på høgre side av figuren.
Skriveoppgaver:
Forklar korleis du meiner at vêret var på Blindern denne tysdagen klokka 09.00.
Vurder korleis temperaturen truleg kjem til å utvikle seg på Blindern frå 06.00 på tysdag og resten av dagen.
Vurder forventa utvikling i nedbørsforholda på Blindern frå 06.00 på tysdag og resten av dagen.
Informasjon om kategori 3
Oppgåvene inviterer til utforsking og/eller problemløysing knytt til temaet frå førebuingsdelen. Svara skal ikkje vera korte fasitsvar, men du skal visa din geofaglege kompetanse gjennom å drøfta, reflektera og vurdera kritisk.
Figurar og grafar kan gjerne brukast som ein del av argumentasjonen i svaret. Du kan lima inn skjermbilete av teikningar og eventuelle berekningar du gjer i digitale teikneprogram, digitale rekneprogram og liknande.
Det er viktig at du svarer på deloppgåvene i separate svar.
Kjelder
Når du bruker kjelder i svaret ditt, skal desse alltid bli oppgitt på ein slik måte at lesaren kan finna fram til dei. Du skal oppgi forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Viss du bruker artiklar eller sitat frå nettbaserte artiklar, skal du oppgi nøyaktig nettaddresse og nedlastingsdato. Sjå eksamensrettleiinga.
Hugs å inkludera korrekte kjeldetilvisingar til figurar, bilete, kart og grafar som du bruker i svaret. Viss du vel å endra ein figur, så oppgir du kvar den originale figuren er henta frå, og at du har endra han sjølv.
Dersom du har brukt tekst generert av kunstig intelligens i svaret ditt, må du visa til kva delar av teksten dette er. Dette er tekstar som du har utarbeidd i forkant, då det ikkje er tillate å bruka kunstig intelligens under sjølve eksamen.
Oppgåve 22 Energiressursar frå hav og atmosfære
Førebuingsdelen handla om ulike fornybare energiressursar knytt til atmosfære og hav.
Forklar korleis geofaglege prosessar og fenomen skaper ulike bølgjer i havet.
Gjer greie for faktorar som påverkar der ein kan utnytta energien i tidvassforskjellar.
Gjer greie for kva for geofaglege utfordringar som er forventa ved å byggje solcelleanlegget i Stor-Elvdal, som er omtalt i førebuingsdelen.
Det er lite truleg at nokre land vil satse einsidig på energi frå anten hav eller land. Vurder likevel fordelar og ulemper med ein 100 prosent havbasert fornybar energimiks samanlikna med ein 100 prosent landbasert fornybar energimiks.
Drøft kva berekraftig energimiks Noreg bør satse på for å sikre ei jamn kraftforsyning i framtida.