E.1 Tillegg til kapittel 2
Periodesystemet
E.2 Tillegg til kapittel 3
Transkript av video om strålingslovene
Alt rundt oss sender ut energi til omgivelsene som elektromagnetisk stråling. Bølgelengden og mengden stråling er avhengig av temperaturen. De fleste ting vi omgir oss med har såpass lav temperatur at de stråler med infrarød stråling som er usynlig. La oss bruke en lyspære som eksempel. Om vi øker temperaturen, vil den først lyse mørkt rød, for så skifte farge til oransje, gul, og hvit. Kunne vi økt temperaturen enda mer uten å smelte glødetråden ville den skiftet farge til blå, fiolett og ultrafiolett. I tillegg til at fargen endrer seg, legger vi merke til at intensiteten øker når temperaturen øker. Det vil si at når temperaturen øker, sendes det ut mer energi gjennom hver eneste kvadratmeter overflate hvert eneste sekund.
Tilleggsvideo om strålingsbalanse
Undervisningsvideo om strålingsbalanse (åpne i eget vindu) fra UiB.
Filmen forklarer hvorfor det stråler inn mindre energi ved polene enn nær ekvator. I filmen snakkes det også om utstrålt energi fra atmosfæren, og hvordan dette også kan knyttes til atmosfærens temperatur, vanndamp og skymengde.
Solen er hoveddrivkraften i klimasystemet vårt. Solstrålene som kommer inn mot jorden treffer først det ytterste laget i atmosfæren. Dette kaller vi toppen av atmosfæren og forkortes T O A. Ved ekvator, så treffer solstrålene mer eller mindre rett på atmosfærens overflate. Det betyr at jordens form ikke får noe særlig betydning for hvor mye solenergi som treffer hver kvadratmeter av toppen av atmosfæren. Hvis vi flytter oss nærmere polene, så ser vi at solstrålene treffer mer skråstilt, som fører til at solenergien fordeles over et større areal. Og i tillegg har solstrålene lengre vei gjennom atmosfæren. Dette fører til at det stråler inn mindre energi per kvadratmeter ved polene enn det det gjør ved ekvator. Jordens atmosfære søker etter å være i strålingsbalanse. Det betyr at det samlet sett stråler like mye energi ut fra atmosfæren som det stråler inn. Atmosfæren mottar energi fra solen i form av stråling som hovedsakelig er kortbølget. Atmosfæren balanserer denne inn strålingen ved å sende ut langbølget stråling. Jo varmere et objekt er, dess kortere bølgelengde stråler objektene med. Sånn er det også for jordens atmosfære. Jo varme atmosfæren er, dess kortere bølgelengde, stråler den med. Ut med utstrålingen blir det og mer energirik. 1:38 Animasjonen viser kor mye langbølget stråling som sendes ut fra toppen av atmosfæren. 1:46 Den lysere blåfargen, som vi blant annet ser nær polene, indikerer at det sendes ut færre watt per kvadratmeter. 1:51 Altså at det sendes ut minst energi i disse områdene. 1:59 Temperaturen på toppen atmosfæren ikke nødvendigvis sammenfalle med temperaturen på jordoverflaten. 2:04 Temperaturen på toppen atmosfæren påvirkes både av temperaturen lengre nede i atmosfæren, 2:10 mengden vanndamp og ikke minst både tykkelse og høyde på skyene. 2:15 Dette forklarer korfor vi også ser områder nær tropene. 2:21 Kor utstrålt energi er ganske lav. Varme, tørre og skyfrie områder sender dermed naturlig nok ut mest stråling.
E.3 Tillegg til kapittel 4
Vannets kretsløp
Vannets kretsløp er typisk delt inn i 16 ulike stadier:
| Havet | Havet magasinerer 97 % av alt vann på jorden. 90 % av alt vann som fordamper fra overflaten på jorden, kommer fra havet. |
| Fordampning | Fordampning skjer fra havet, innsjøer og elver. Bare 10 % av alt vann som fordamper fra verdenshavene transporteres inn over land som nedbør. Over havene er fordampningen større enn nedbøren, mens det er omvendt over land. Omtrent 90 % av all vanndamp i atmosfæren kommer fra fordampning. |
| Evapotranspirasjon | Evapotranspirasjon er den prosessen hvor vanndamp tilføres atmosfæren ved fordampning fra bakken (evapo-) og fra celleånding i plantene (-transpirasjon). Det antas at omtrent 10 % av all vanndamp i atmosfæren kommer fra evapotranspirasjon, der celleåndingen er særlig viktig. |
| Sublimasjon | Sublimasjon er prosessen hvor vann går direkte fra fast form til gass, altså at vannet går direkte fra å være snø eller is til å bli vanndamp. (Den motsatte prosessen er dannelse av rim) |
| Atmosfæren | Atmosfæren har bare 0,001 % av vannvolumet i jordsystemene våre, men er likevel ekstremt viktig for klimaet vårt. Vannet i atmosfæren finnes i gassform (vanndamp), i flytende form (skydråper) og i fast form (iskrystaller). |
| Kondensasjon | Kondensasjon er når vanndamp går over til flytende vann. Dette skjer typisk når vanndampen avkjøles, eller trykket avtar. Dette er prosessene som danner skyer og tåke. |
| Nedbør | Nedbør dannes når det kondenserte vannet kolliderer med andre dråper, og til slutt blir så tunge at de faller ned mot bakken. |
| Is og snø | Is og snø kan bygge seg opp over lang tid. Mer enn 90 % av all innlandsis er i Antarktis og knappe 10 % er på Grønland. Isbreer i Norge og andre steder i verden utgjør en veldig liten andel av snø og is på jordkloden vår. |
| Smeltevannsavrenning | Smeltevannsavrenning skjer for eksempel hver vår når snø og is smelter og renner ut i havet. Kraftig snøsmelting kan føre til flom i elver. |
| Overflateavrenning | Overflateavrenning er vann fra nedbør som renner på og i bakken som overflatevann og markvann. Noe av dette vannet går over til grunnvannet. |
| Elver | Vann som renner over bakken, samler seg gjerne i elveløp. Vann følger gjerne elveløp ut til havet. |
| Innsjøer | Mye ferskvann er også lagret i innsjøer på jordkloden. Innstrømning til innsjøen er fra nedbør, overflateavrenning og grunnvann. Utstrømningen fra innsjøene er via fordampning, elver og grunnvannsinfiltrasjon. |
| Infiltrasjon | Infiltrasjon er prosessen der vannet går fra å være over bakken til å gå inn i bakken. |
| Grunnvannsreservoar | Grunnvannsreservoar er grunnvann som er lagret over tid under jordens overflate. Grunnvann beveger seg sakte, og oppholdstiden kan derfor være lang. |
| Grunnvannsutstrømming | Noen steder beveger grunnvannet seg ut av bakken. |
| Kilde | En vannkilde er typisk det stedet der grunnvannet strømemr ut av bakken. |
Vannmagasiner og oppholdstid
Vannet oppholder seg ulikt i de ulike vannmagasinene.
| Vannmagasin | Gjennomsnittlig oppholdstid |
|---|---|
| Havene | 3 200 år |
| Isbreer | 20 til 100 år |
| Innlandsisen på Antarktis | 20 000 år |
| Sesongvarierende snødekke | 2 til 6 måneder |
| Fuktighet i jordsmonnet | 1 til 2 måneder |
| Grunnvann - grunt | 100 til 200 år |
| Grunnvann - dypt | 10 000 år |
| Innsjøer | 50 til 100 år |
| Elver | 2 til 6 måneder |
| Atmosfæren | 9 dager |