Tidspunkt: Torsdag 9.mai klokken 07.30 norsk sommertid = torsdag 9.mai kl.05.30 UTC
Sted: Øygarden kommune, Vestland
Nyeste analysekart fra met.no:
- Det første vi ser de to lavtrykkssentrene i Norskehavet og Grønlandshavet, samt høytrykksentrene sør i Storbrittania og på sørsiden av Island.
- Videre ser vi at det ikke er store trykkforskjeller mellom høyeste og laveste trykk.
- Vi ser en okklusjonsfront som er knyttet til en varmfront og en kaldfront.
- Det ene lavtrykkssenteret er lokalisert i møtepunktet mellom de tre frontene. Vi kan derfor se at dette lavtrykkssenteret er dannet senere enn lavtrykkssenteret lengre nord, i det området hvor kaldfronten tar igjen varmfronten.
- Vi har tre områder som er markert med F4, S3 og F3. Dette er områder som har hatt store trykkendringer siste tre timer. F4 betyr at trykket har falt med 4 hPa de siste tre timer. Tilsvarende betyr S3 at trykket har steget med 3 hPa de siste tre timer. Dette forteller oss at lavtrykkssenteret i Norskehavet er på vei nordøstover, mens lavtrykkssenteret i Grønlandshavet er på vei nordover.
- Vi ser at isobarene over Vestlandet har ganske stor avstand. Det betyr at det ikke er sterk vind. Vi ser også at isobarene inn mot Øygarden har en retning fra sørvest, som betyr at den geostrofiske vindretningen er fra sørvest. Den reelle vinden ved bakken vil derfor være fra sør-sørvest.
La oss da se på de siste analysekartene fra tiden før 9.mai 2024. Det ligger 9 tilgjengelig når analysen tas. Du ser dem nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge:
- Det første vi legger merke til er at den analysen vi gjorde med at lavtrykket som nå er i Norskehavet, har kommet fra sørvest, og lavtrykket i Grønlandhavet har kommet fra sør, begge deler som vi kunne se fra bare ett analysekart.
- Vi ser at det i går kveld er registrert en del snø og snøbyger i nord-Sverige og nord-Finland.
- Vi ser at det natt til tirsdag ble laget et ekstra analysekart kl.03.00 UTC. Dette blir gjerne gjort i situasjoner der det er værhendelser som endrer seg raskt, eller som har store konsekvenser for samfunnet. Vi ser at analysekartet fra 7.mai kl.03.00 UTC har mange områder med tåke i Nordsjøen. Tåke i Nordsjøen har store konsekvenser for eksempelvis helikoptertrafikken til og fra oljeriggene her ute.
- Vi ser at det har lagt et høytrykk øst for Svalbard, i Barentshavet, ganske stabilt, gjennom disse to døgnene. Samme med lavtrykk på østsiden av Grønland skaper dette jevn vind inn i Arktis mellom Svalbard og Grønland.
- Det er generelt stor avstand mellom isobarene på de ulike analysekartene, som betyr at det ikke er spesielt sterk vind noe sted. Vi ser at lavtrykket som akkurat nå befinner ser nord i Grønlandshavet er der vi har isobarer som ligger tettest. Det betyr at vi akkurat nå har sterkest vind på østkysten av Grønland. Vi husker på det vi lærte om vindretning i Kapittel 9, og ser at vi at like øst for Grønland blåser nordavind.
- Hvis vi da fokuserer på der hvor jeg, observatøren, er når jeg tolker kartene, så ser vi at det natt til tirsdag 7.mai kom inn noe rester av en okklusjonsfront fra Nordsjøen, etterfulgt av tåke. Vi ser at det ligger tåke ute over havområdene hele tirsdagen, og at det er lite vind hele denne dagen. Utover onsdag 8.mai etableres et lavtrykk ute i sørlige Norskehavet / Nordsjøen, sammen med et frontsystem. Vi ser at dette lavtrykket og frontene flytter seg nordøstover, og at varmfronten nærmer seg vestkysten og Øygarden. Dette betyr at jeg vil forvente at jeg utenfor vil se et skyopptrekk som er typisk foran varmfronter. Jeg forventer at jeg først ser fjærskyer cirrus etterfulgt av høye lagskyer cirrustratus. Etterhvert blir skyene lavere og lavere, lagskyer altostratus, og nedbørsskylag nimbostratus. Jeg forventer altså at det etterhvert blir mer og mer skyet, og at det vil komme nedbør. En stund etter at det har begynt på regne, forventer jeg at varmfronten passerer, og at temperaturen går litt opp.
F.1 Et større bilde
Analysekartene fra met.no viser et ganske lite utsnitt av værsystemene som kan påvirke oss. Husk at værsystemene kan flytte seg raskt, og hvis vi ønsker å se mønsteret i hvor “været kommer fra”, så kan det være nyttig å studere analysekart over et større område. Metoffice i UK har sitt hovedsete i Reading. Her finner vi også hovedsenteret for langtidsvarsel for Europa. Det kan derfor være nyttig å se på hvordan analysekartene ser ut herfra. Disse kartene kommer ikke like ofte som analysekartene fra met.no, og kartene blir ikke liggende ute i ettertid, da må man laste dem ned etterhvert. Den store fordelen med å se på de større kartene fra UK, sammen med de norske, er at de viser større deler av Nord-Atlanterer, hvor vi vet at mye av den frontaktiviteten som skjer her, vil kunne påvirke været i Norge. I tillegg ser vi hele Europa, og deler av Russland, som også kan påvirke østfra.
F.2 Satellittbilder
Satellittbildet viser skysystemene utenfor kysten av Norge, som vi kunne se fra analysekartene. Vi ser tydelig at varmfronten har skyer i forkant av selve frontlinjen.
F.3 Observert vær
Nærmeste offisielle målestasjon for Øygarden kommune er Flesland lufthavn i Bergen.
